E3-utenriksministre oppfordrer Iran: Kommer vendepunktet i atomkrisen nå?

E3-utenriksministre oppfordrer Iran: Kommer vendepunktet i atomkrisen nå?

Situasjonen rundt det iranske atomprogrammet skaper for tiden mye bevegelse i internasjonal politikk. Tyskland, Frankrike og Storbritannias utenriksministre sender klare signaler og ber Iran om å gå tilbake til diplomati. Det er avgjørende å unngå forhastede handlinger mot vestlige interesser og å avstå fra enhver eskalering, både regionalt og på atomfeltet, melder Tyrolsk dagsavis.

Iran signaliserer i det minste en vilje til å reaktivere samtaler om sitt atomprogram. Dette skjer i sammenheng med en eksisterende traktat, atomavtalen fra 2015, som USA ensidig avsluttet under Donald Trump. I en nylig resolusjon i IAEAs styre, gjorde E3 det klart at Iran ikke har klart å oppfylle sine forpliktelser om ikke-spredning av atomvåpen.

Presset øker

Rafael Grossi, lederen av IAEA, oppfordret nok en gang alle involverte parter i Wien til å vise tilbakeholdenhet. Han advarer om at militære eskaleringer kan sette muligheten for en diplomatisk løsning i fare. Det er viktig å forhindre en situasjon der Iran potensielt kan skaffe seg atomvåpen. I følge hans informasjon forblir det underjordiske urananrikningsanlegget i Natanz intakt til tross for israelske angrep, selv om utstyr kan ha blitt skadet av et strømbrudd.

Bekymringene for Irans atomprogram fortsetter å øke. Forhandlingene med Teheran har pågått i Washington siden mars, men så langt har det ikke vært noen vesentlig fremgang. Irans leder Ali Khamenei viser vilje til å forhandle, men gir ingen innrømmelser. Dette får USA til å planlegge en ny forhandlingsrunde i Oman, som er planlagt å finne sted neste søndag. Oman spiller en meklerrolle her, mens Iran insisterer på sin rett til å anrike uran, som blir sett på som ikke-omsettelig.

Veien til en løsning er fortsatt vanskelig

I mellomtiden kan situasjonen snart bli diskutert i FNs sikkerhetsråd, men Kina og Russland blokkerer mulige straffetiltak. I tillegg ble det nylig vedtatt en Irankritisk resolusjon, men ikke alle medlemmene støttet den. I mellomtiden diskuteres militære alternativer mot Iran i Israel, noe som øker spenningen ytterligere. Netanyahu og Trump utelukker ikke militære angrep, selv om eksperter advarer om at slike tiltak kanskje ikke stopper atomprogrammet, men bare bremser det.

Til slutt bør det bemerkes at Iran reagerte på resolusjonen ved å kunngjøre et nytt urananrikningsanlegg, noe som forverret situasjonen ytterligere. Ettersom vestlige land vurderer «snapback-mekanismen» fra atomavtalen fra 2015, øker presset på forhandlingspartene. Den neste runden med samtaler i Oman vil vise om det kan finnes en vei ut av denne komplekse situasjonen.