Suche
Mein Konto
Ludwig presser videoovervåking i Wien: Et skritt mot en kontrollstat?
Wien planlegger å utvide videoovervåkingen for å forhindre kriminalitet, støttet av borgermester Ludwig og innenriksminister Karner.
Ludwig presser videoovervåking i Wien: Et skritt mot en kontrollstat?
Videoovervåking kan snart utvides i Wien. Ordfører Michael Ludwig (SPÖ) støtter planene til innenriksminister Gerhard Karner (ÖVP) om å utvide overvåkingen andre steder. Foreløpig er kun 20 steder i Østerrike utstyrt med videoovervåking, inkludert Reumannplatz og Praterstern, Keplerplatz og Karlsplatz i Wien. Disse tiltakene skal først og fremst bidra til å forebygge kriminalitet.
Et nytt dekret fra innenriksdepartementet har lagt grunnlaget for dette. Det gjør det mulig å installere kameraer på steder der det er bevis på "farlige angrep eller kriminelle strukturer". Tidligere var dette kun mulig på steder hvor det allerede var registrert farlige hendelser. Men nøyaktig hvor disse nye kameraene skal installeres er fortsatt oppe i luften.
De grønne i Wien er skeptiske. De advarer mot omfattende overvåking uten noen spesifikk grunn og tar til orde for en effektiv våpenlov. Judith Pühringer, partilederen, er ikke ukritisk til uttømmingen av overvåkingsmuligheter. FPÖ har også en blandet holdning: den er åpen for kameraer på kriminalitetsfylte steder, men gjør det samtidig klart at grunnleggende rettigheter og sivile friheter må beskyttes.
Databeskyttelsesekspert Nikolaus Forgo uttrykker bekymring for den mulige utviklingen av en "kontrollstat". Han frykter at det nye dekretet kan bli juridisk kontroversielt og kan bli vurdert av forfatningsdomstolen eller EU-domstolen. I følge Østerrikes regjering Bildedata, inkludert videoopptak, faller inn under personopplysninger dersom personer er tydelig identifiserbare eller det er mulig å trekke konklusjoner om deres identitet.
Det juridiske rammeverket for videoovervåking er sammensatt. Før idriftsettelse må de ansvarlige vurdere nøye om overvåking er tillatt. I enkelte tilfeller kreves det en konsekvensvurdering for databeskyttelse, i andre ikke. En annen viktig detalj er at opptak generelt bare kan lagres i 72 timer, med mindre det er en spesifikk grunn til å lagre dem lenger. Merking av overvåkingsområder er også et lovkrav.
Diskusjonen om videoovervåking er også et hett tema internasjonalt. I Tyskland, som på nettsiden til BFDI er registrert, dukker lignende trender opp med et økende antall overvåkingskameraer og nye tekniske muligheter for overvåking. Det understrekes imidlertid også her at databeskyttelse fortsatt må være et sentralt anliggende for å beskytte borgernes grunnleggende rettigheter.
Til slutt gjenstår det å se om og hvordan planene for videoovervåking i Wien skal gjennomføres konkret. Debatten er åpnet og videreføres intensivt både på politisk og sosialt plan.