Forbud mot hodeskjerf for jenter: Islamsk forening truer med saksøking!

Forbud mot hodeskjerf for jenter: Islamsk forening truer med saksøking!

En sosiopolitisk debatt er under oppsving i Østerrike som ikke bare berører jenter under 14 år, men også hele det muslimske miljøet. Regjeringen har lagt fram et nytt forbud mot hodeskjerf for mindreårige, som skal tre i kraft i januar 2026. Denne planen skaper allerede heftige diskusjoner, med mange røster som kritiserer den som et skritt i feil retning.

Den islamske føderasjonen (IF), landets nest største moskeforening, uttrykker sterke bekymringer og ser på loven som et uttrykk for politisk motivasjon som kan ha nytte av anti-islamske strømninger. Hun beskriver hodeskjerfet som et uttrykk for kulturell identitet, da religionens synlighet ikke har negativ innvirkning på sosial deltakelse. Claudia Plakolm, ÖVPs integrerings- og ungdomsminister, beskrev barns hodeskjerf som et «tegn på undertrykkelse» og forklarte at jenter i Østerrike «kan vokse opp fritt, synlig og selvbestemt».

Harme blant muslimer

IF kritiserer ikke bare politikernes symbolpolitikk, men advarer også mot en mulig økning i rasistiske angrep mot muslimer. "Selvbestemmelse gjennom forbud? Det kan ikke være riktig måte," understreker en talsmann for IF. Dette fremhever et grunnleggende avvik i oppfatningen: For mange kvinner som velger å bruke hijab, er det et uttrykk for deres religiøse tro og ikke et symbol på undertrykkelse. Offentlig diskusjon er sterkt preget av fordommer.

Når man vurderer problemet, blir det ofte oversett at jenter under 14 år ikke får nok stemme til å ta disse avgjørelsene. Kritikere hevder at hodeskjerfet ikke bør brukes i skoleundervisning og offentlige institusjoner for å begrense innflytelsen fra kulturelle normer. Imidlertid blir dette synet av mange sett på som diskriminerende og øker følelsen av isolasjon i det muslimske miljøet.

Sosialpolitikk i fokus

De planlagte endringene diskuteres ikke bare kontroversielt i Østerrike. Tilsvarende innsats kan sees i Tyskland, hvor regelverket som begrenser bruk av religiøse klær i offentlig tjeneste har økt de siste årene. Aynur Handan Yazıcı, styreleder i kvinneorganisasjonen IGMG, uttrykker skarp kritikk av slike planer, som kan gjøre det vanskeligere for muslimske kvinner å være representert i viktige posisjoner. Hun ser på forbudene som en «sosiopolitisk fiasko» og etterlyser mer deltagelse fra religiøse og etniske minoriteter.

Diskusjonen om muslimske kvinners synlighet i nøkkelposisjoner er også spesielt bemerkelsesverdig. Mange kvinner som bruker hijab, klarer seg uten den i yrkeslivet for å bli tatt på alvor. Radikale religiøse diskurser bruker hodetørkle-kontroversene for å fremme en "oss versus dem"-mentalitet og underbygge frykten for at Vesten handler mot det muslimske samfunnet. Det er viktig å spørre unge jenter selv og fremme en mer åpen, religiøst sensitiv holdning.

Med tanke på det nye lovutkastet er spørsmålet ikke bare hva lovverk betyr for å bære skjerf, men også hvordan vi som samfunn ønsker å håndtere mangfold og religiøs identitet. Den islamske føderasjonen planlegger allerede å overvåke lovgivningsprosessen nøye og ta mulige rettslige skritt mot loven for å sende en klar melding til samfunnet.