Nybygg i Østerrike: Boligmangelen fortsetter å vokse til tross for subsidier!
Nybygg og boligtilskudd i Østerrike stagnerer, til tross for økninger i 2024. Aktuelle utfordringer og utvikling innen boligbygging.

Nybygg i Østerrike: Boligmangelen fortsetter å vokse til tross for subsidier!
I Wien viser boligbyggingen blandede tall. Nybyggtilskudd opplevde et oppsving i 2024, og skinte en lysstråle inn i den allerede spente boligsituasjonen. Ifølge Trend var det totalt rundt 19 200 finansieringsforpliktelser, noe som tilsvarer en gledelig økning på 13 prosent sammenlignet med året før. Utgiftene til boligstøtte steg også med 14 prosent til 2,51 milliarder euro, og returnerte til nivået på begynnelsen av 2010-tallet.
Spesielt bemerkelsesverdig er de store nybyggtilskuddene som har økt med 27 prosent. Forbundsformann Robert Schmid er optimistisk og understreker at denne oppadgående trenden kan bidra til å eliminere boligmangelen. Men han advarer også: For å stabilisere byggeproduksjonen og skape rimelige boarealer, må innovative tilnærminger tas og byggekostnadene holdes under kontroll.
Oppussingsstatistikk og lånerenter
Situasjonen er helt annerledes når det gjelder finansiering av renovering. Statistikken viser en avslapping her, men dette kan ikke sees på som positivt. Utgiftene til oppussing falt med 6 prosent til bare 650 millioner euro og totalt 2,15 milliarder euro strømmet inn i renoveringsprosjekter, inkludert statlig finansiering. Nedgangen på dette området reiser spørsmål, spesielt med tanke på de høye lånerentene og de økte byggeprisene på grunn av KIM-forskriften, som er sterkt deprimerende byggetillatelsene.
Med 51.500 byggetillatelser i 2024 er tallet rundt en tredjedel under tiårsgjennomsnittet. Boligbyggingsraten – antall boligbyggetillatelser per 1000 innbyggere – var 3,5 på landsbasis, med Wien som tok en ledende posisjon på 4,5. Dette gjør det klart at hovedstaden gjør mye riktig boligpolitisk, mens Kärnten (2,7) samt Salzburg og Steiermark (2,9 hver) henger etter, som OTS rapporterer.
Utsikter inn i fremtiden
Kurset for de kommende årene står derfor i fare. Schmid advarer om at en teknologiåpen tilnærming bør tas for å vurdere CO2-utslipp over hele livssyklusen til boareal. Hvis politikken går mot mer bærekraftige byggematerialer, kan utslippene reduseres, men de tilhørende kostnadene for byggenæringen må sees med varsomhet. Denne balansen kan være avgjørende for å unngå markedsrestriksjoner og bærekraftig bekjempe boligkrisen.
Gitt disse nøkkeldataene er det klart at Wien og resten av Østerrike står overfor enorme utfordringer. Men med en god hånd i politikken og byggebransjen kan det være mulig å sette kursen i riktig retning. Så det gjenstår spennende å se hvordan boligmarkedet vil utvikle seg i året som kommer.