Wien skinner i grønt: Er byen vår virkelig fortsatt verdt å bo i?

Wien skinner i grønt: Er byen vår virkelig fortsatt verdt å bo i?

Wien imponerer ikke bare som et kultursenter, men også som en av de grønneste byene i verden. I følge en fersk studie publisert i spesialistmagasinetMiljøforskning: Infrastruktur og bærekraftble publisert, rangerer Wien i den øverste tredjedelen av "Green View Index" med en poengsum på 22, som plasserer byen bak Budapest og Pretoria. Denne forskningen, ledet av Giacomo Falchetta fra International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA) i Laxenburg, viser imidlertid en bekymringsfull trend: Mengden grønt i gatene synker over hele verden. Dette gjelder også Wien, hvor grønne områder er avgjørende for bylivet.

Betydningen av disse grønne områdene kan ikke understrekes nok: de er ikke bare viktige for å binde CO2 og kjøle ned byklimaet, men fremmer også innbyggernes velvære. "Grøntrom er avgjørende for å dempe de negative effektene av klimaendringer og opprettholde livskvaliteten i urbane områder," understreker studien.

Urbane utfordringer i fokus

Lignende initiativer, som utviklingsprogrammet til den latviske hovedstaden Riga for perioden 2022-2027, viser at andre byer også reagerer spesifikt på utfordringene i urbaniseringsprosessen og klimaendringene. Riga er avhengig av omfattende innbyggerinvolvering og holder øye med FNs bærekraftsmål og målene til EU-kommisjonen. Blant programmets ni prioriteringer er miljøvennlig mobilitet og sunne levekår i byen sentrale punkter.

De latviske planleggerne har jobbet intensivt med befolkningens behov i ulike workshops og undersøkelser. Resultatet: En helhetlig tilnærming til forbedring av bymiljøet som prioriterer både livskvalitet og tilgang til helsetjenester.

Ressursbruk og klimatilpasning

I Wien, hvor klimatilpasning også er svært viktig, viser et nytt prosjektteam veier til klimarobust byutvikling. Et nyopprettet nettsted gir nyttig materiale for byplanleggere og arkitekter. Disse inkluderer sjekklister, retningslinjer og utdelingsark for utforming av varmebestandige oppholdsrom og friarealer, samt for integrering av klimatilpasning i kommunale planverk.

Med et tydelig fokus på aktivering av bysamfunn og bevisstgjøring blant beslutningstakere, er målet å gjøre byene ikke bare vakre, men også funksjonelle og fremtidssikre.

Oppsummert viser situasjonen i Wien og senere også i Riga at bygrønt og integrering av klimavennlige tiltak i byplanlegging bør gå hånd i hånd. En god hånd i planleggingen kan være avgjørende for å møte utfordringene med klimaendringer og urbanisering på en adekvat måte.

Utviklingen i disse byene er lovende – og det er tilsynelatende allerede i gang en nytenkning som også andre metropoler kan bruke som modell.

For ytterligere informasjon om studien i Wien, se Pressen. De bærekraftige tilnærmingene fra Riga er beskrevet i detalj i Eurohealthnet beskrevet, mens temaet klimavennlig byutvikling diskuteres i sammenheng med ulike prosjekter på nettsiden til Det føderale miljøbyrået er behandlet.