Informasjonstavle gir innblikk i historien til steinstien i Margareten

Informasjonstavle gir innblikk i historien til steinstien i Margareten

Det skjer mye innen historie og natur i rolige Wien-Margareten. Et imponerende kunstverk i freds- og sansehagen ved Siebenbrunnengasse 29 vil snart få følge av en ny informasjonstavle. Denne plaketten er ment å fortelle den spennende historien om den unike steinstien, som er rundt 70 meter lang og ble laget av steiner laget av elvesedimenter som Donau, Schwechat, Traisen og Mur. Steinene, som ligger i et sneglelignende arrangement, gjenspeiler stadiene i menneskets utvikling – fra relativt unge bergarter som er rundt en million år gamle til de som er flere hundre millioner år gamle. Den kunstneriske gjennomføringen kommer fra Karin Moser, forskningsassistent ved Universitetet i Wien, og geologieksperten Godfrid Wessely, tidligere universitetsprofessor. Forslaget om å opprette informasjonstavlen ble enstemmig vedtatt av Margareten sosialdemokrater og Folkepartiet, som meinbezirk.at rapporter.

Nestleder i distriktet Christoph Lipinski fra SPÖ uttrykte sin entusiasme over viktigheten av prosjektet. "Det er viktig å gjøre steinstiens historie mer synlig for innbyggerne," sa Lipinski. Slik at ikke bare fortiden etterlater et varig inntrykk, men også fremtiden formes fornuftig.

Naturens kraft – hageterapi og dens fordeler

Apropos fremtiden: Naturen spiller en viktig rolle ikke bare i rohagen, men også i omsorgen for personer med demens. I anlegg som dette Alte Stadtgärtnerei Seniorsenter, lærer de berørte å håndtere vanskene sine. Sansehagen der er et sted hvor minner vekkes gjennom berøring, lukt og syn. Gartnermester Mirko Surburg designet denne hagen hvor aktiviteter som planting og luking kan ha ikke bare gledelige, men også terapeutiske effekter. Aktivitet i naturen har vist seg å være gunstig for livskvaliteten til demenspasienter, som Carstens Foundation understreker.

Hageterapi er mer enn bare en trend; det har lenge vært anerkjent som en effektiv metode innen demensomsorg. Hjerneforskere viser at kontakt med naturen ikke bare forbedrer velvære, men også reduserer depressive stemninger. Minner om tidligere hagearbeid vekkes til live, kommunikasjon mellom pasienter fremmes, og tilhørighet i fellesskapet styrkes.

Felles aktiviteter og minner

Alle disse positive effektene er flotte, men hvordan kan disse terapiene integreres enda bedre i omsorgen? Det er viktig at ikke bare innendørsarealer brukes i omsorgsanlegg, men også åpne rom som gjøres om til terapihager. Takket være målrettede tilbud kan pasienter slappe av i hagen eller jobbe aktivt, noe som ikke bare påvirker humøret, men også den generelle livskvaliteten. Kombinasjonen av hageterapi med andre terapeutiske metoder, som treningstrening, viser ennå ikke alle fordelene og potensialet som denne typen terapi inneholder.

Wien-Margareten, med sin nye steinsti og terapeutiske tilnærminger, sørger for at både historien og nåtiden forblir levende og håndgripelig. Aktører i nabolaget gjør sitt for å forme bybildet ikke bare som en samling bygninger, men som et oppholdsrom for møter og erindring.