Til minne om Srebrenica: Undertrykte minner og økende spenninger

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

11. juli 2025 vil Srebrenica-massakren i 1995 bli minnet. Artikkelen belyser dagens håndtering av folkemordsminner i Bosnia.

Am 11. Juli 2025 wird an das Srebrenica-Massaker von 1995 erinnert. Der Artikel beleuchtet den aktuellen Umgang mit der Genoziderinnerung in Bosnien.
11. juli 2025 vil Srebrenica-massakren i 1995 bli minnet. Artikkelen belyser dagens håndtering av folkemordsminner i Bosnia.

Til minne om Srebrenica: Undertrykte minner og økende spenninger

Den 11. juli 2025 vil verden minnes et av de mørkeste kapitlene i europeisk historie: Srebrenica-massakren, der bosnisk-serbiske soldater og irregulære myrdet 8 372 bosniakker i juli 1995. Internasjonalt er denne forbrytelsen anerkjent som folkemord, til tross for forsøk fra mange serberes fornektelse eller relativisering. Det er et problem som fortsetter å forårsake spenning og konflikt i dag, ikke bare i Bosnia-Hercegovina, men også langt utenfor.

En av de overlevende, Nedzad Avdic, husker de marerittaktige nettene under massakren. Han var bare 17 år gammel da han ble alvorlig skadet under henrettelsen 14.–15. juli 1995, men spilte død og klarte å rømme. «Folkemordet er ikke over så lenge fortiden ikke blir behandlet,» understreker Avdic, som nå bor i Srebrenica igjen. Befolkningen der er halvt bosnisk og halvt serbisk, noe som gjør sameksistens vanskelig, slik Almasa Salihovic også rapporterer ved Potocari-minnesmerket.

Sikkerhetsbekymringer og politiske spenninger

Minner om grusomhetene blir imidlertid i økende grad overskygget av politiske spenninger og sikkerhetshensyn. Nylig måtte Srebrenica Memorial Centre stenge dørene, for første gang siden byggingen, på grunn av frykt for opptøyer. Denne avgjørelsen ble publisert 7. mars 2025 og er direkte relatert til dommen over Milorad Dodik, president i Republika Srpska, til ett års fengsel og seks års utestengelse fra politikk, noe som skaper begeistring i regionen.

Dodik er i sentrum av kontroversen, og sammenligner antall drepte under folkemordet med de 3600 serbere som døde i regionen siden krigen startet. Visepresident Camil Durakovic har kritisert denne sammenligningen skarpt, og understreket at slik retorikk undergraver minnet til ofrene for folkemordet.

Mens i Banja Luka, hovedstaden i Republika Srpska, blir folkemordet praktisk talt ikke diskutert, og studenter rapporterer at de knapt lærer noe om Bosniakrigen i klassen, står journalisten Aleksandar Trifunovic overfor farlige trusler fordi han gjennomfører intervjuer med bosniske overlevende. Hans rapportering er et modig forsøk på å ikke la historien bli glemt.

Veien til forsoning

Vurderingen av grusomhetene til Dodik og andre Republika Srpska-ledere er fortsatt problematisk. Mens lovene som forbyr det statlige rettsvesenet å operere i den serbisk-dominerte delen av Bosnia-Hercegovina reiser nødvendige spørsmål, er det mange internasjonale stemmer, inkludert USAs utenriksminister Marco Rubio, som ber om en slutt på denne farlige politiske retorikken.

Regjeringssystemet i Bosnia-Hercegovina er komplisert og preget av etniske splittelser som fortsatt har innvirkning. Det er klart at en ærlig konfrontasjon med fortiden, slik Avdic og Salihovic krever, er avgjørende for å finne en felles vei til forsoning. De politiske spenningene som former nåtiden er en konstant påminnelse om at historiens lærdom ikke kan ignoreres.