Skandale i Völkermarkt: Da guvernør Sima ble kastet med egg!

Skandale i Völkermarkt: Da guvernør Sima ble kastet med egg!

Den 4. oktober 2025 vil en minneverdig begivenhet i Kärntens historie bli husket som fortsatt gir gjenklang i dag. Den tidligere guvernøren i Kärnten, Hans Sima, ble kastet med tomater og egg i Völkermarkt i 1972. Triste omgivelser: under et besøk var han og kona målet for et nådeløst angrep. Gendarmeriet virket uvillig til å beskytte ham, til stor glede for noen politifolk som bare kunne smile ondsinnet. Denne hendelsen markerte et viktig punkt i «byskiltstormen», som i betydelig grad påvirket Simas politiske karriere, som den lille avisen melder.

Røttene til byskiltstormen strekker seg tilbake til høsten 1972, da konflikten om de tospråklige stedsnavnskiltene i Kärnten eskalerte. Den slovenske etniske gruppen krevde gjennomføringen av artikkel 7.3 i den østerrikske statstraktaten, som sørger for opptak av det slovenske språket som andre offisielle språk. Historikere trekker paralleller til "Krystallnattens natt" i 1938 og beskriver at begrepet "byskiltstorm" ble laget nesten utelukkende av media.

Et tilbakeblikk på Hans Simas politiske karriere

Hans Sima aksjonerte alltid for PR-arbeid for å innføre slike stedsnavnskilt, som til slutt kostet ham støtten fra hans eget parti. Han trakk seg som guvernør i 1974, men hans engasjement gikk ikke upåaktet hen. I 2000 grunnla han en privat stiftelse for å forske på samtidshistorien i Kärnten og for å fremme den alpin-adriatiske ideen. En utstilling med tittelen «Hans Sima – et politisk liv» vises for tiden i Werner Berg-museet i Bleiburg. Denne kan besøkes frem til 9. november og fremhever ikke bare Simas politiske karriere, men også forholdet til kunstneren Werner Berg.

Byskilttårnet i detalj

Byskiltstormen begynte med spenninger og svertekampanjer som strakte seg tilbake til 1970. Fremfor alt var det et stort antall aggressive aksjoner som nådde et innledende klimaks i St. Kanzian 20. og 21. september 1972, etterfulgt av en hovedstorm 9. oktober, hvor 200 biler som ble demontert, var på vei til demonterte biler. Bare én dag senere, om morgenen 10. oktober, var det ikke lenger noen tospråklige stedsnavnskilt i Kärnten. Sammenstøt mellom lokalsamfunn var intense, og media rapporterte ofte om en «Sima hemmelig plan», som bare gjorde situasjonen ytterligere betent.

Som svar på urolighetene ble det endelig satt i gang politiske forsøk på å stille konflikten. Historikere hevder at dette var den eneste gangen en lov ikke ble implementert på grunn av offentlig press. Det er fortsatt uklart om det var en hovedarrangør bak ordensforstyrrelsene, men Carinthian Homeland Service er identifisert som en gruppe involvert i aksjonene.

En ytterligere titt på i dag viser utfordringene som den slovenske etniske gruppen må fortsette å overvinne. Valentin Inzko, formann for Council of Carinthian Slovenes, uttrykte pessimisme om den nåværende situasjonen og kritiserte brutte løfter til sin etniske gruppe. Manuel Jug, ny formann i sentralforeningen, understreket viktigheten av å gjøre det beste ut av nåtiden. Engasjementet deres viser at temaet tospråklige stedsnavnskilt fortsatt ikke er et avsluttet kapittel i dag.

Kärntens komplekse og ofte smertefulle fortid er et tema som ikke bare betraktes historisk, men som også alltid er tilstede i aktuelle diskusjoner. Mens utstillingen i Bleiburg hedrer arven etter Hans Sima, er spørsmålet om en rettferdig og respektfull fremtid for de ulike etniske gruppene i landet fortsatt spennende og nødvendig.