Marvin Bergauer: Dystopisk debutroman om traumer og flis i hodet
I sin debutroman «Den endeløse viljen» bearbeider Marvin Bergauer personlige traumer i en dystopisk fremtid i Østerrike.

Marvin Bergauer: Dystopisk debutroman om traumer og flis i hodet
I et Wien som i økende grad preges av teknologiske fremskritt og dystopiske visjoner, publiserer reporteren og forfatteren Marvin Bergauer sitt debutverk «The Endless Will». I sin roman bearbeider han sine personlige erfaringer med hjertekirurgi, selv om boken ikke er en selvbiografi. Handlingen utspiller seg i et fremtidig Østerrike hvor kriminaliteten har skutt i været til alarmerende nivåer. For å motvirke dette, planlegger regjeringen å implantere brikker i borgernes hjerner for å rekonstruere forbrytelser og dermed redusere kriminalitetsraten. Bergauer kombinerer sin personlige innsikt med et fengslende, fiktivt plot som får leseren til å tenke. [distriktet mitt rapporterer at...]
Fokuset i boken er ikke den teknologiske intervensjonen eller regjeringen, men snarere de dype følelsene og konfliktene til fire karakterer. Phil og Ben Hildmann kjemper mot oppløsningen av familien deres, mens Chloe slutter seg til en motstandsbevegelse som kjemper mot de implanterte brikkene. Levin, som også måtte gjennomgå en hjerteoperasjon, går en helt annen vei enn Bergauer. Skjebnene til karakterene lever i utgangspunktet side om side, men blir knyttet sammen på en rørende måte etter hvert som historien skrider frem.
Av cyborger og menneskelig identitet
Romanen kaster også skygger på den skiftende menneskelige identiteten i teknologiens tidsalder. Professor Christof Niemeyer fra Karlsruhe Institute of Technology definerer cyborger som levende vesener med tekniske implantater som forbedrer funksjonene deres. Dette reiser selvfølgelig spørsmålet: Hvor slutter mennesket og maskinen begynner? Ideen om at teknologier som pacemakere eller til og med signalbehandlingsimplantater vil bli en del av vår biologiske eksistens er ikke lenger langsøkt, men en reell mulighet. Cyborgforskning, tidligere ofte forankret i science fiction-verdenen eller militæret, begynner å komme inn i den offentlige diskursen. Deutschlandfunk forklarer at...
Den siste tekniske utviklingen, som hjerne-datamaskin-grensesnitt (BCI), gjør det mulig å transformere tanker til fysiske handlinger. Eksemplet med en kvinne som kan styre en robot ved hjelp av en elektrodegruppe i hjernen illustrerer hvor nær vi er en fusjon av mennesker og teknologi. De etiske bekymringene som oppstår her kan ikke ignoreres, spesielt når man vurderer mulige overgrep og friheten til morfologisk selvuttrykk. Neil Harbisson, som definerer seg selv som en cyborg, krever allerede rettigheter for mennesker som lever med tekniske implantater.
Fortech visjoner og menneskelige utfordringer
Diskusjonen rundt cyborger og teknologiske implantater gjenspeiles også i Bergauers roman. Teorien om «endeløs vilje» som Bergauer utvikler i sin bok kan forstås som en filosofisk undersøkelse av karakterenes indre konflikter og individets skiftende identitet i en teknologisk verden. Selskapet Gregor Demblin, som kan gå igjen med et eksoskjelett, viser hvor langt teknologien allerede har kommet og hvordan den kan forbedre livskvaliteten betydelig for mennesker med lammelser. Denne utviklingen kan ikke bare utvide våre medisinske muligheter, men også fundamentalt endre måten vi tenker på menneskets fysiske og psykologiske eksistens. DerPragmaticus rapporterer at...
"The Endless Will" koster 21,90 euro og er tilgjengelig på nett. Med den første delen av sin trilogi demonstrerer Marvin Bergauer ikke bare sine litterære ferdigheter, men bringer også på bordet de viktige sosiale spørsmålene om sammenhengen mellom mennesker og teknologi.