Åpenhet for alle: Ny informasjonsfrihet i Østerrike!
Den nye informasjonsloven i Østerrike øker tilgangen til statlig informasjon og fremmer åpenhet.

Åpenhet for alle: Ny informasjonsfrihet i Østerrike!
1. september 2025 vil gå ned i østerriksk juridisk historie som begynnelsen på en ny æra med åpenhet. Med i kraft av kraft av Freedom of Information Act (IFG) Innbyggere har nå en grunnleggende rett til tilgang til statlig informasjon. Denne forskriften erstatter den forrige offisielle hemmeligholdet og skaper grunnlaget for mer sporbarhet av regjeringshandlinger.
Den offentlige diskursen, drevet av aktuelle rapporter, viser allerede de første resultatene av den nye forskriften. Slik gjorde han det kurer Viktig informasjon om sponsingbetalinger fra Wien Energie og Wien som holder til de to store fotballklubbene SK Rapid og FK Austria Wien har blitt publisert. Slik innsikt er bare begynnelsen på en ny kultur for åpenhet.
Åpenhet som et mål
IFG har det klare målet om å lette tilgangen til informasjon og la publikum delta i regjeringshandlinger. Den bestemmer at alle forespørsler om informasjon eller tilgang til filer må behandles raskt av ansvarlige myndigheter. Dette skal endelig gjøre det mulig for Østerrikes svake rangering i internasjonal gjennomsiktighetsrangering å forbedre seg, noe som er for lengst forfalt sammenlignet med andre europeiske land.
Spesielt bemerkelsesverdig er paradigmeskiftet som følger med avskaffelse av offisiell hemmelighold i Østerrike. Ideen om at hemmelighold er unntaket og åpenheten regelen er nå fast forankret. I tillegg opprettes en generell rett til informasjonsfrihet, som representerer et betydelig vendepunkt i Østerrikes historie. Publikasjonen i Federal Law Gazette 26. februar 2024 markerer det offisielle startsignalet for denne utviklingen.
Østerrike i internasjonal sammenligning
Men hvordan sammenligner Østerrike med andre land? I følge en analyse kan Østerrike sees på som en latecomer når det gjelder å innføre gjennomsiktighetstiltak. Mens omfattende gjennomsiktighetslover og sentrale plattformer allerede eksisterer i land som Nederland og Estland, mangler disse fremdeles delvis i Østerrike. Tyskland har for eksempel en handlingsfrihet som behandler individuelle forespørsler i løpet av en måned, og i mange europeiske land er samfunnsnettsteder hovedmediet for å sikre åpenhet.
Rask tilgang til informasjon fremmes også gjennom et nytt informasjonsregister, som gir innbyggerne de viktigste dataene på et øyeblikk. I tillegg vil den obligatoriske hurtige levering av informasjon utløse en kulturell endring i måten regjeringsdata blir håndtert på.
Totalt sett kan det sies at med den nye IFG har Østerrike tatt et stort skritt mot mer åpenhet og deltakelse av befolkningen. Nå gjenstår det å se hvordan praksis vil utvikle seg og om den håpet for åpenhet fullt ut vil bli en realitet.