Åpenhet for alle: Ny lov om informasjonsfrihet i Østerrike!
Den nye Freedom of Information Act i Østerrike øker tilgangen til offentlig informasjon og fremmer åpenhet.

Åpenhet for alle: Ny lov om informasjonsfrihet i Østerrike!
1. september 2025 vil gå inn i østerriksk rettshistorie som begynnelsen på en ny æra av åpenhet. Med ikrafttredelsen av Lov om informasjonsfrihet (IFG) Innbyggere har nå en grunnleggende rett til innsyn i offentlig informasjon. Denne forskriften erstatter tidligere taushetsplikt og skaper grunnlag for mer sporbarhet av myndighetenes handlinger.
Den offentlige diskursen, drevet av aktuelle rapporter, viser allerede de første resultatene av den nye forskriften. Det var slik han gjorde det kurer viktig informasjon om sponsorutbetalinger fra Wien Energie og Wien Holding til de to store fotballklubbene SK Rapid og FK Austria Wien er publisert. Slik innsikt er bare begynnelsen på en ny kultur for åpenhet.
Åpenhet som mål
IFG har det klare målet om å lette tilgangen til informasjon og la publikum delta i myndighetenes handlinger. Den slår fast at alle forespørsler om informasjon eller innsyn i filer skal behandles raskt av ansvarlige myndigheter. Dette bør endelig gjøre det mulig for Østerrikes svake rangering i internasjonale åpenhetsrangeringer å forbedre seg, noe som har ventet på lenge sammenlignet med andre europeiske land.
Spesielt bemerkelsesverdig er paradigmeskiftet som følger med avskaffelsen av offisiell hemmelighold i Østerrike. Ideen om at hemmelighold er unntaket og åpenhet regelen er nå fast forankret. I tillegg skapes en generell rett til informasjonsfrihet, som representerer et betydelig vendepunkt i Østerrikes historie. Publikasjonen i Federal Law Gazette 26. februar 2024 markerer det offisielle startsignalet for denne utviklingen.
Østerrike i internasjonal sammenligning
Men hvordan er Østerrike sammenlignet med andre land? Østerrike kan ifølge en analyse sees på som en senkommer når det gjelder å innføre åpenhetstiltak. Mens omfattende åpenhetslover og sentrale plattformer allerede eksisterer i land som Nederland og Estland, mangler disse fortsatt delvis i Østerrike. Tyskland har for eksempel en lov om informasjonsfrihet som behandler individuelle forespørsler innen én måned, og i mange europeiske land er fellesskapsnettsteder hovedmediet for å sikre åpenhet.
Rask tilgang til informasjon fremmes også gjennom et nytt informasjonsregister, som gir innbyggerne de viktigste dataene på et øyeblikk. I tillegg vil obligatorisk rask informasjonslevering utløse en kulturell endring i måten myndighetenes data håndteres på.
Samlet sett kan man si at Østerrike med det nye IFG har tatt et stort steg mot mer åpenhet og deltakelse av befolkningen. Nå gjenstår det å se hvordan praksisen vil utvikle seg og om den håpet åpenheten blir en realitet.