Wien voksenopplæringssentre i finanskrisen: det er risiko for millioner i tilbakebetaling!

Wien voksenopplæringssentre i finanskrisen: det er risiko for millioner i tilbakebetaling!

De økonomiske strømningene rundt Wien voksenopplæringssentre (VHS) skaper heftige diskusjoner. En aktuell analyse viser massive endringer i tilskuddsstrukturen og på den økonomiske siden, som fører med seg både muligheter og utfordringer.

Byen Wien har investert tungt i voksenopplæringssentre de siste årene. I 2013 var byens tilskudd på 25,2 millioner euro, men dette beløpet har økt til imponerende 40,1 millioner euro innen 2023. Dette er en økning på imponerende 59 prosent sammenlignet med 2013 og 75 prosent sammenlignet med 2008, da byen kun var i stand til å yte 22,9 millioner euro. Gitt tilleggsmidlene til oppussing og investeringer, er totalbeløpet 56,1 millioner euro. Dette tilsvarer en økning på 145 prosent sammenlignet med 2008, som meinbezirk.at rapporterer.

Tilbakebetalinger og utfordringer

Men ikke alt går bra: ifølge gjeldende rapportering fra i dag.kl Voksenopplæringssentrene må nå betale tilbake totalt 2,29 millioner euro til byen fordi midler til «Wiener Lernhilfe»-prosjektet ikke ble brukt riktig. Faktureringen for 2023 avventer fortsatt, da det ikke er en klar oversikt over hvordan midlene skal brukes. Dette skaper bekymring ikke bare blant byen, men også blant opposisjonspartiene.

Byrevisjonen (StRH) retter skarp kritikk mot situasjonen ved VHS. Det kritiseres at plikten til helhetlig tilsyn fra Revisjonsretten er strøket i den nye finansieringsavtalen, noe som svekker kontrollmulighetene betydelig. Denne mangelen på åpenhet blir sett på som alarmerende av FPÖ og De Grønne, ettersom de fyller en sentral utdanningsoppgave.

Offentlig og privat finansiering

Arbeidet med å finansiere videreutdanning bør ikke minst sees i en større sammenheng. Ikke bare byen Wien er ansvarlig, men også offentlig sektor, økonomien og ulike sosiale grupper, som i en rapport av Eurydice presenteres. Disse bidrar alle til finansieringen av utdanningssystemet.

Samlet sett kommer den største delen av finansieringen av videreutdanning fra offentlige midler, som stilles til disposisjon for kommunale voksenopplæringssentre og kulturell videreutdanning. Det deles også ut individuelle midler og tilskudd for å sikre bred tilgang til videreutdanning. Allerede i 2023 kom en betydelig del av midlene fra deltakeravgifter, noe som understreker behovet for tydelig og oversiktlig bruk av midlene.

StRH anbefaler på det sterkeste å revurdere betalingsmåtene for finansiering over 50 000 euro, slik at disse i fremtiden vil bli utbetalt i avdrag og det siste avdraget først vil bli utbetalt etter at en behovsanalyse er sendt inn. Et konsulentfirma er allerede ansatt for å identifisere reform- og sparepotensiale, og innledende besparelser på over 5 millioner euro er i sikte for 2024 og 2025.

Den nåværende utviklingen rundt Wiens voksenopplæringssentre er en klar indikator på at det til tross for økte økonomiske ressurser er behov for handling når det gjelder struktur og kontroll. Politikerne vil bli pålagt å ikke miste utdanningsoppdraget av syne i fremtiden.