Ukrainske flyktninger i Wien: Kampen om drømmejobben er fortsatt tøff!

Ukrainske flyktninger i Wien: Kampen om drømmejobben er fortsatt tøff!

I Wien tikker klokkene annerledes enn vanlig for mange ukrainske flyktninger. En av dem er 59 år gamle Irina fra Kharkiv, som måtte flykte fra det russiske angrepet på hjemlandet for rundt tre år siden. Til tross for mange års erfaring som klokkeforhandler, har hun ennå ikke klart å finne jobb i Wien og lever på basisforsyninger, som bare innbringer rundt 400 euro i måneden. Etter å ha trukket fra husleien for det lille rommet sitt, sitter hun og samboeren igjen med bare 250 euro.1I likhet med mange andre ukrainere søkte Irina til ulike dagligvarekjeder, men fikk ikke noe svar. Å søke jobb er ulønnsomt – spesielt for kvinner, som ofte har liten mulighet til å jobbe heltid på grunn av behov for barnepass.

En titt på tallene viser: I Østerrike er sysselsettingsgraden blant ukrainske flyktninger nesten 50 prosent. Mange av dem jobber innen reiseliv, gjestfrihet, detaljhandel og helsevesen. Problemet er spesielt merkbart for kvinner med barn, som synes det er vanskelig å ta på seg mer enn deltidsjobber på grunn av omsorgen de trenger.1Et annet hinder er reguleringen som gjør det mulig å tjene ytterligere 110 euro, hvor 65 cent per euro trekkes fra grunnforsyningen. Denne forskriften blir ofte kritisert som utilstrekkelig, og eksperter foreslår å vurdere minsteinntekt som en mulig løsning.

Hindrer på veien mot integrering

Vanskelighetene med å søke jobb starter imidlertid ofte med anerkjennelse av kvalifikasjoner. Rundt 75 prosent av ukrainske fordrevne har akademiske grader, men står overfor strenge regler for anerkjennelse. Slik er det også med Anastasiia Petrenko, som startet en Telegram-gruppe for leger fra hjemlandet. Gruppen hjelper til med å knytte kontakter og utveksle ideer om jobbmuligheter.1

Men myndighetenes støtte er ikke alltid der. I Oberösterreich og Wien er det en plikt for ukrainske flyktninger å registrere seg hos arbeidsformidlingen (AMS), men mange klager over utilstrekkelig støtte og dårlig kommunikasjon fra institusjonene. Et eksempel på dette er Oleksandr Nadraha, som fant jobb sammen med familien etter å ha fått intensive råd.1

Situasjonen til ukrainske flyktninger på arbeidsmarkedet er også sammenlignbar i andre land. I Tyskland, for eksempel, fikk rundt 296 000 ukrainske flyktninger arbeid i november 2024, noe som tilsvarer bare 31,7 prosent av deltakelsen på arbeidsmarkedet. En lignende utfordring kan sees her: kvinner, som ofte er enslige forsørgere, har dårligere tilgang til fast arbeid. Nesten 80 prosent av flyktningene hadde ingen kunnskap om tysk da de kom, noe som gjør integreringen enda vanskeligere. Men etter omtrent to år i Tyskland rapporterer mer enn halvparten at deres tyskkunnskaper er gode eller i det minste farbare.23

Veien videre

Det gjenstår å håpe at nye programmer som «Jobturbo», som ble lansert høsten 2023, kan fremme integreringen av ukrainske flyktninger ytterligere. Til tross for utfordringene viser mange engasjerte individer at det er viktige måter å skape muligheter på. Viljen til å delta på integreringskurs viser at disse personene er klare for å integrere seg i sitt nye hjem og bidra positivt. Rask fremgang i råd og støtte er påtrengende nødvendig for å gi ukrainske flyktninger reelle utsikter.3