Mystisk kjellerfunn i Wien: Var det et romersk fengsel?

Mystisk kjellerfunn i Wien: Var det et romersk fengsel?

I den livlige byen Wien handler pågående infrastrukturprosjekter ikke bare om moderne utvikling, men også om å avdekke fascinerende relikvier fra fortiden. Byarkeologien ser på disse utgravningene som både en utfordring og en mulighet til å endelig kaste lys over den delvis skjulte delen av Wiens historie. Kristina Adler-Wölfl, kurator for den nye utstillingen i Romersk museum, understreker at utgravningene har stor betydning for vår forståelse av byens historie. På bondemarkedet i Wien i 2021 og 2022 ble det oppdaget en bemerkelsesverdig steinblokk som dekket et smalt vindu i ytterveggen til en dyp kjeller.

Kjelleren, som er fem meter dyp og har et areal på 450 m², er unik for de romerske Donau-limene. Den nåværende utstillingen "Cellar Stories" i det romerske museet tar for seg intensivt den omstendighetsprosessen som brukes for å bestemme formålet med denne kjelleren. Den ble opprinnelig delt med den romerske legionærleiren og dateres tilbake til det 4. århundre e.Kr. Mulige bruksområder for rommet varierte fra et mithraeum, det vil si et helligdom for guden Mithras, til et horreum, det vil si et korn- og lagringslager, til en kroppsvogn, et fengsel. De tilgjengelige bevisene favoriserer sterkt de to siste variantene, med dybden på rommet og det høye vinduet som tyder på at det ble brukt som et fengsel.

Fangenes hverdag

Historiske dokumenter rapporterer om de dårlige fengselsforholdene i romerske fangehull, preget av lite lys og uhygieniske forhold. Denne kjelleren er også uklart hvem som ble fengslet der, siden den mangler typiske bevis som sjakler eller graffiti som ofte finnes i andre romerske fengsler. Kjellerens funksjon som et potensielt overfylt fengsel kan ha sammenheng med det høye antallet krigsfanger i senantikken.

Parallelt med disse spennende funnene jobbes det også med et ekstraordinært arkeologisk prosjekt i Hasenleitengasse, som kan ha en dyp innvirkning på historien til Wiens opprinnelse. Her har historikere og arkeologer gjort et funn som blir gjenstand for mer detaljerte undersøkelser, inkludert DNA- og isotopanalyser samt geofysiske studier av gravmiljøet. Metoden for begravelse er spesielt interessant, ettersom menneskekropper ble stående uforbrente i jorden – et unntak i den romerske verden, hvor kremasjoner var vanlig rundt år 100 e.Kr.

Innsikt i Wiens fortid

Hvis du tenker på Wiens romerske historie, blir det raskt klart at dette var en tid full av utfordringer og omveltninger. Tiårene mellom 50 og 120 e.Kr. var relativt fredelige, men keiser Domitians Donau-kriger i 81 til 96 e.Kr. førte til dramatiske endringer da germanske grupper krysset den romerske grensen. Disse konfliktene satte dype spor og førte til at keiser Trajan massivt utvidet Donau Limes-festningslinjen. Det er fortsatt spennende å observere hvordan Wiens urbane arkeologi, basert på området Obere Augartenstrasse, håndterer haglet av skår av historien og presenterer verdifulle funn for et bredt publikum.

Oppsummert, Wien former ikke bare nåtiden, men forsker også på og dokumenterer den spennende fortiden. Enten i det romerske museet eller under de pågående utgravningene i Hasenleitengasse, kommer wienerhistorien stadig mer frem i lyset - og spennende ting venter på å bli oppdaget.

Du kan finne ut mer om dette under lenkene til Kurier, Magazin Wien Museum og Henleitistory Wiki Wien.