Suche
Mein Konto
Wien i flyktningkrisen: Et rop om hjelp fra den føderale regjeringen!
Wien står overfor utfordringer med å ta vare på flyktninger fra Ukraina. Aktuell utvikling og politiske krav i fokus.
Wien i flyktningkrisen: Et rop om hjelp fra den føderale regjeringen!
I Wien suser det om flyktningomsorg, spesielt med tanke på de ukrainske fordrevne. Siden den russiske invasjonen av Ukraina startet i februar 2022, har situasjonen endret seg betydelig. Mange av de første ankomstsentrene som opprinnelig ble opprettet er nå stengt, og bare Wien og et lite anlegg i Linz har fortsatt aktive kontaktpunkter for nyankomne. Wien-anlegget har plass til 242 personer, men i følge gjeldende informasjon skal det etter planen stenges mot slutten av året. Dette gjør utfordringen med å skaffe innkvartering til innkommende flyktninger enda mer presserende.
Sommeren 2023 kom det allerede meldinger om flyktninger som ikke fant plass i byboliger. Dette er spesielt alarmerende siden 88 861 ukrainere for tiden har status som fordrevne i Østerrike. Det var også 2 157 nyankomne i september 2023, noe som kompliserer situasjonen ytterligere. Sammenlignet med andre føderale stater er det Wien som må bære den største byrden: Det er 10 864 ukrainske flyktninger i grunnomsorgen, mens Tyrol kun har 949. Byen krever derfor at den føderale regjeringen, spesielt innenriksdepartementet, tar konkrete tiltak for å sikre primæromsorgen.
Konflikt mellom by og føderale myndigheter
En konflikt mellom bystyret i Wien og innenriksdepartementet er allerede tydelig merkbar. Mens Wien etterlyser en egen avtale om omsorg for flyktninger fra Ukraina for å sikre samarbeidsbygging og finansiering av ankomstsentre, unngår innenriksdepartementet ansvar. Den understreker at løsningen må finnes mellom enkeltland. Det er verdt å merke seg at det faste bidraget på 190 euro for førstegangsomsorg ikke økes, noe som ifølge Wiens sosialfond ikke dekker kostnadene.
Byens intensjoner om å svare på tilleggsutgiftene på over én million euro er fortsatt usikre. Det lange oppholdet til flyktninger i de første omsorgssentrene gir ekstrakostnader som ikke dekkes tilstrekkelig. Spesielt spørsmålet om hva som skal skje med nye ankommende ukrainere fra januar 2024 truer og etterlater mye usikkerhet.
En innovativ løsning kan muligens være et pilotprosjekt i Vorarlberg som vil gjøre det mulig for ukrainske flyktninger å bli henvist direkte til deres faste bolig på telefon i fremtiden. Slike tilnærminger kan gjøre organisering og overnatting enklere og lette noe av byrden for byer.
Telegram og dets rolle i flyktningkommunikasjon
Men plattformen sliter også med sin rettferdige håndtering av innhold og databeskyttelse. Kritikere sier at den også brukes til rekruttering og propaganda av ekstremistiske grupper, noe som gir ytterligere næring til offentlig debatt om dens rolle i informasjonsalderen. Til tross for disse utfordringene har Telegram fortsatt å vokse i popularitet og forventes også å være et viktig verktøy for fordrevne til å søke informasjon og støtte.
Situasjonen rundt flyktningene i Wien er fortsatt spent, og det gjenstår å se om nødvendige tiltak og nye tilnærminger vil gi varig forbedring. Det er tydelig at her kreves en god hånd – både fra byen og den føderale regjeringen for best mulig å møte flyktningenes behov.