Hetebølge i Kärnten: temperaturen stiger til alarmerende 38 grader!

Hetebølge i Kärnten: temperaturen stiger til alarmerende 38 grader!

I Østerrike opplever vi for tiden en hetebølge som ikke bare inviterer folk til å svette, men som også setter nye temperaturrekorder. Det ble målt et svett maksimum på 38 grader torsdag i St. Andrä im Lavanttal i Kärnten. Dette representerer en betydelig økning i varslingsnivået for rød varme som ble erklært for deler av Kärnten. Ting ser alt annet enn kult ut også i andre byer: Ferlach nådde 37,8 grader, mens Wien-Unterlaa landet på 37,5 grader. Selv i Prater var det ganske trykkende med 36,9 grader, og Klagenfurter Lindwurm knakk 46 graders merket. For Linz var det imidlertid til og med 52,7 grader som termometeret viste, sånn krone rapportert.

Sommertemperaturene er ikke bare begrenset til Kärnten, da det ble målt 38 grader i Graz, og Innsbruck kan heller ikke klage – der klatret verdiene til 35,2 grader før det etterlengtede regnet kom på kvelden. Selv regioner som Eisenstadt og Salzburg måtte stri med temperaturer på 34 og over 30 grader, mens Bregenz gikk relativt lett av gårde med behageligere 28 grader. Ser du på den kommende helgen, vil det bli 33 grader høye de neste dagene. Det er imidlertid mulig med torden på sør og øst fredag, og fra mandag vil det være en påregnelig avkjøling, som vil være ledsaget av regn og ytterligere torden.

Klimaendringer som utløser

De nåværende temperaturene er ikke bare et resultat av normalt sommervær. I følge Copernicus klimarapport beskrives Europa som et hotspot for klimaendringer. 2024 var det varmeste året som er registrert, og brakte temperaturer mer enn 1,5 grader over førindustrielt nivå. Ekstreme værhendelser holdt Europa på strak arm, med minst 44 dager som de varmeste som er registrert. Dette har også globale konsekvenser, som: daglige nyheter forklart.

Effektene er dramatiske. Et styrtregn i Valencia førte til alvorlige flom som tok livet av over 200 mennesker. Smelte isbreer i Alpene og en rekordtemperatur på Svalbard på 2,5 grader over gjennomsnittet understreker hvor alvorlig situasjonen er. De fleste europeiske land opplever lengre perioder med tørke og varme, noe som også kan påvirke landbruksproduksjonen betydelig. Sommeren 2024 opplevde mange regioner der havoverflatetemperaturen steg over gjennomsnittet alvorlige flom – hundretusenvis av mennesker ble rammet og trengte hjelp.

Behov for handling nødvendig

Med tanke på denne utviklingen er det enda viktigere at byer som Wien raskt iverksetter tiltak for å tilpasse seg klimaendringene. Oppmuntrende nok viser 50 prosent av europeiske byer en forpliktelse til å forberede seg bedre på utfordringene med klimaendringer – en enorm økning sammenlignet med bare 26 prosent for syv år siden. Slike tilpasningstiltak er ikke bare nødvendige, men også uunngåelige for å beskytte fremtidige generasjoner fra lignende ekstreme situasjoner. Positive eksempler finnes i byer som Paris eller Milano, som allerede har tatt de første skritt i denne retningen, som f.eks. Speil rapportert.

Det gjenstår å se hvordan værsituasjonen vil utvikle seg de neste ukene. En ting er imidlertid sikkert: Å adressere konsekvensene av klimaendringer vil være av sentral betydning for vårt samfunn og vår klimaaktivisme.