Erika Pluhar: Et liv fullt av smerte og triumfer - biografi for hennes 85-årsdag!

Erika Pluhar: Et liv fullt av smerte og triumfer - biografi for hennes 85-årsdag!

Erika Pluhar, en av de mest kjente personlighetene på den østerrikske kulturscenen, feirer sin 85-årsdag i år. Denne skuespillerinnen, sangeren og forfatteren, som ble født i Wien 28. februar 1939, jobbet ved det anerkjente Burgtheater i Wien i over fire tiår. Der spilte hun en rekke uforglemmelige roller med sin imponerende scenetilstedeværelse og begeistret publikum. Selv om Pluhar avviste tilbud om Hollywood-filmer og et kandidatur til embetet som føderal president, forblir hennes innflytelse ubestridt. NDR rapporterer at artisten ikke bare er kjent for skuespillet sitt, men også for sine musikalske bidrag. Chanson-karrieren hennes, som hun begynte på 1970-tallet, inkluderer en rekke suksessrike album og samarbeid med storheter som André Heller og Klaus Trabitsch.

Pluhars livsvei var imidlertid ikke alltid lett. I tillegg til sine kunstneriske suksesser, måtte hun også tåle personlige lidelser, inkludert det tragiske tapet av datteren Anna og to partnere. Disse opplevelsene har dypt påvirket henne og gjenspeiles også i hennes livsmotto "Ikke desto mindre", som pryder tittelen på biografien hennes. Fotobiografien, som utgis i anledning bursdagen hennes, byr på spennende innblikk i livet hennes med upubliserte bilder og tekster. Presentasjonen av biografien fant sted søndag 20. juli 2025 og ble ledsaget av mye oppmerksomhet og respekt.

Et liv fullt av høydepunkter

Erika Pluhar begynte sin bemerkelsesverdige karriere etter eksamen fra Max Reinhardt-seminaret i 1959. I teatret dukket hun opp i store skuespill, inkludert «Antigone» og «Othello», og ble utnevnt til kammerskuespillerinne i 1986. I manges øyne er hun ikke bare en bærebjelke i Burgtheater, men også en viktig kunstnerisk og kulturelt stemme i Østerrike. Hennes offisielle farvel til Burgtheater i 1999 var et emosjonelt øyeblikk, men hun kom tilbake til scenen i 2004 for å trollbinde publikum igjen. Historie Wiki Wien fremhever at Pluhar også har filmiske suksesser, inkludert manusarbeid på flere filmer, som understreker hennes allsidighet som artist.

Hun fant sin private lykke med adoptivsønnen Ignaz, som hun tok til seg etter tapet av datteren. Denne familiekonstellasjonen viser at Pluhar, til tross for skjebnens alvorlige slag, var i stand til å oppleve kjærlighet og trygghet på nytt. Politisk har hun alltid vært nær SPÖ og er aktivt engasjert i å bekjempe høyreekstremisme, noe som ytterligere styrker hennes sosiale innflytelse. Hun har også publisert flere selvbiografiske verk som ikke bare gir innsikt i livet hennes, men også i tankene hennes. Nyere publikasjoner som "Gitti" (2023) viser at Pluhar fortsetter å jobbe aktivt med forfatterskapet hennes. Wikipedia informerer om hennes tallrike priser som hedrer hennes bidrag til kultur, inkludert Billy Wilder Award og Wien Gold Medal of Honor.