Wien topper i hatkriminalitet: økning på 20 prosent for 2024!

Wien topper i hatkriminalitet: økning på 20 prosent for 2024!

Den siste statistikken over hatkriminalitet i Østerrike viser alarmerende trender. Ifølge hatkriminalitetsrapporten fra 2024 ble det registrert totalt 6.786 fordomsmotiverte forbrytelser i Østerrike, noe som tilsvarer en økning på rundt 20 prosent sammenlignet med 2023. Det som er spesielt bekymringsfullt er at Wien ligger på topp med 1.886 saker, en økning på 54 saker sammenlignet med året før. I de nærliggende forbundsstatene Niederösterreich og Øvre Østerrike er det rundt 1200 registrerte fordommermotiver. Denne utviklingen kan ikke ignoreres, fordi det er noe på gang som påvirker samfunnet vårt.

De vanligste motivene for hatkriminalitet er verdensbilde, som ble nevnt i 45 prosent av tilfellene. I Wien var antallet slike forbrytelser 723 saker, 130 flere enn året før. Derimot registrerte nasjonal eller etnisk opprinnelse 465 tilfeller, en nedgang sammenlignet med året før. De registrerte tilfellene vedrørende funksjonshemming holdt seg også lave med bare 23 i Wien.

Antall urapporterte saker og oppklaringsprosent

Oppklaringsprosenten i Østerrike er 67 prosent, som holder seg stabil sammenlignet med 2023. I Wien er imidlertid denne verdien lavest på 47,9 prosent og viser en nedgang på 3,7 prosent. Disse tallene illustrerer utfordringene sikkerhetsmyndighetene står overfor. I Vorarlberg er det derimot registrert en høy oppklaringsprosent på 81,7 prosent. Det gjenstår å håpe at flere tiltak mot hatkriminalitet også kan øke oppklaringsprosenten i Wien.

For gjerningsmennene er 86 prosent av de mistenkte menn og 26 prosent utenlandske statsborgere. Bildet blir enda mørkere når vi går over til kvinnefiendtlige motiver: Østerrikere var mistenkt i tre av fem saker. Disse dataene antyder at flertallet av forbrytelsene i landet vårt er begått av innenlandske gjerningsmenn, noe som absolutt er tankevekkende.

De skjulte truslene på Internett

En bemerkelsesverdig trend er økningen i hatkriminalitet på Internett, hvor nesten 2000 fordommer er dokumentert. Rundt 50 prosent av rasistiske motiver er registrert på nett. De vanligste lovbruddene er brudd på forbudsloven, etterfulgt av materielle skader og kroppsskader. Spesielt antisemittiske og antimuslimske hatoppslag når alarmerende proporsjoner. I denne sammenheng appellerer innenriksminister Gerhard Karner til samfunnet om å ta aktive grep mot denne utviklingen for å hindre at agitasjonen eskalerer til vold.

En stråle av håp kan være den nylig vedtatte nasjonale handlingsplanen mot hatkriminalitet. SPÖ har bedt om rask implementering og understreket at antallet urapporterte hatforbrytelser fortsatt er ekstremt høyt. Tallene fra 2024-rapporten gjør det klart at det er behov for tiltak for å bekjempe denne formen for kriminalitet og for å beskytte de berørte gruppene.

Statistikken fra rapporten fra innenriksdepartementet og den detaljerte analysen til [MeinBezirk] gjør én ting klart: det kreves en god hånd i håndteringen av hatkriminalitet, fordi samfunnet står overfor den presserende oppgaven å ta dette problemet på alvor og svare på det på en passende måte.