Wien feirer serbisk enhet: en feiring av kultur og identitet!
Den 13. september 2025 feiret Wien dagen for serbisk enhet, frihet og nasjonalflagget med et kulturelt program og kjente gjester.

Wien feirer serbisk enhet: en feiring av kultur og identitet!
Den 13. september 2025 ble dagen for serbisk enhet, frihet og nasjonalflagget feiret i Wien. Denne begivenheten samlet mange serbere fra diasporaen og fant sted i Hallmann Dome. Scenen lyste opp med de sterke fargene til den serbiske trikoloren, mens flaggene til Serbia og Republikken Srpska vaiet blant publikum. Offisielle representanter for Republikken Serbia, Republikken Srpska og en del av det diplomatiske korpset var også til stede og ønsket gjestene velkommen.
Festivalprogrammet startet prompte klokken 15.00. og inkluderte både kulturelle og kunstneriske forestillinger. En konsert av artisten Peđa Jovanović, som fengslet publikum, var spesielt inspirerende. Målet med feiringen var å styrke forbindelsen mellom det serbiske hjemlandet og diasporaen, bevare nasjonal identitet og fremme serbisk kultur i utlandet. Arrangementet ble organisert av regjeringen i Republikken Serbia i samarbeid med Serbias ambassade i Østerrike, støttet av institusjoner i Republikken Srpska og serbiske foreninger i Wien.
Serbisk identitet i fokus
Serbisk nasjonal identitet har sine røtter i det 19. århundre og er preget av en lang historie, tradisjoner og kulturell enhet. I følge Wikipedia-artikkelen er serbere den dominerende etniske gruppen i Serbia så vel som Republikken Srpska. Serbisk identitet ble betydelig formet av historiske hendelser som slaget ved Amselfeld og opplevelsene under osmansk styre. Kosovo-myten spiller en sentral rolle og symboliserer forsvaret av ære og tro.
Det serbiske språket, et nasjonalt gode, tilhører den sørslaviske språkfamilien og bidrar til identitetsdannelse. Det er ikke bare et kommunikasjonsmiddel, men også en del av den kulturelle tradisjonen med en rik litteraturhistorie. Serbiske forfattere som Ivo Andrić har hatt en varig innvirkning på serbisk litteratur. I tillegg er tradisjoner som den ortodokse julen og feiringen av "Slava" solid forankret i kulturen og styrker fellesskapsfølelsen.
De siste tiårene har vært preget av politiske og sosiale omveltninger i Serbia. Erfaringene fra de jugoslaviske krigene på 1990-tallet hadde en dyp innvirkning på den serbiske identiteten og endret forholdet til nabolandene. I dag står Serbia overfor økonomiske utfordringer, men også et ønske om EU-medlemskap – alt samtidig som de forblir forpliktet til å bevare sin nasjonale identitet og leve aktivt.
Samlet sett har serbisk identitet ikke bare historiske, men også sosiale aspekter som er knyttet til dagens utfordringer, som migrasjon og demografiske endringer. Ungdom spiller en avgjørende rolle i fremtiden for serbisk identitet, ettersom de trenger tilgang til utdanning og politisk deltakelse for å videreføre tradisjoner og verdier.
Feiringen i Wien viser på imponerende vis hvor viktig det er å bevare kulturell identitet og fremme felles utveksling. På denne måten vil arven til den serbiske nasjonen fortsette å bli opprettholdt og gitt videre i fremtiden.
Mer informasjon om serbisk identitet finner du på Dunav, Wikipedia og Tiqqler-sidene: Dunav, Wikipedia, Tiqqler.