Fremtid i krise: Blom diskuterer opplysningstidens verdier

Fremtid i krise: Blom diskuterer opplysningstidens verdier

Et spennende arrangement på FALTER Arena fant sted i Wien 5. juni 2025, hvor alt dreide seg om fremtidens opplysningsverdier. Historiker, forfatter og filosof Philipp Blom tok publikum med på en solid reise gjennom temaene demokrati, menneskerettigheter og evidensbasert tenkning. Det eksplosive spørsmålet var om disse verdiene fra 1700-tallet fortsatt er i stand til å hindre tilbakekomsten av autoritære strukturer i dag. Høyt SOMMERFUGL Blom trakk fram parallellene mellom omveltningen av etterkrigsordenen og dagens utfordringer.

Opplysningstiden, en avgjørende epoke på 1600- og 1700-tallet, forente fornuft, vitenskap og individuell frihet. Disse idealene er av stor betydning og dannet grunnlaget for moderne demokratier, som f.eks min-læring.at understreket. Opplysningstenkere som Immanuel Kant og John Locke krevde retten til frihet og likhet for alle mennesker. Suksessene og fiaskoene til disse verdiene er fortsatt merkbare i dag og vil også bli diskutert på neste FALTER Arena 11. september 2025, hvor blant andre Michael Häupl og Christian Konrad vil delta.

Grunnsteinene i opplysningstiden

I hjertet av opplysningstidens prinsipper er troen på fremgang gjennom kunnskap og utdanning. Som i Wikipedia Som man kan lese, brakte denne epoken ikke bare sosiale reformer, men også varig endring gjennom jakten på individuell frihet og selvbestemmelse. Oppfordringer til separasjon av kirke og stat begynte i denne perioden, med tenkere som Voltaire som argumenterte heftig mot religiøse institusjoners innflytelse på politikk og utdanning.

Ideen om at alle mennesker fortjener likeverd uavhengig av opprinnelse, klasse eller religion blomstret også. Filosofier som har sin opprinnelse i opplysningstiden, som «Erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter» under den franske revolusjonen, ba om avskaffelse av privilegier og etablering av universelle menneskerettigheter.

Fokus på fremgang og utdanning

Et annet aspekt ved opplysningstiden var troen på fremskritt gjennom vitenskap og utdanning. Ideer fra tenkere som John Locke og Rousseau tok til orde for å fremme uavhengig tanke og førte til bredere tilgang til utdanning. Skoler og universiteter ble grunnlagt for å gjøre kunnskap tilgjengelig for alle. Olympe de Gouges kjempet også for kvinners rettigheter og trakk derved oppmerksomheten mot urealiseringen av mange opplysningsideer.

Disse hensynene er fortsatt avgjørende, spesielt når man tar i betraktning de siste sosiale omveltningene. Blom slår alarm og spør om troen på opplysningstidens verdier forblir kongruent med virkeligheten i vår tid. Dialogen om disse spørsmålene må fortsette å yte rettferdighet ikke bare til fortiden, men også til fremtiden.