Wien sliter med gjestepasienter: 610 millioner euro i tilleggskostnader i 2024!

Wien sliter med gjestepasienter: 610 millioner euro i tilleggskostnader i 2024!

Diskusjonen om helsetjenester i Wien blir mer og mer intens av bystyret. Ordfører Michael Ludwig og byråd for helse Peter Hacker (begge SPÖ) er sterkt forpliktet til å innføre separate ventelister for pasienter fra Wien og andre føderale stater. Dette tiltaket er ment å bidra til å redusere det økende presset på Wiens sykehus, spesielt siden Wien behandler mer enn 40 prosent av alle gjestepasienter i Østerrike, hvorav 80 prosent kommer fra Niederösterreich og 12 prosent fra Burgenland. Målet: raskere behandlingstider for wienske pasienter.

Et sentralt problem er det varslede budsjettunderskuddet på 610 millioner euro som Wien må klare i 2024. Dette er merkostnader som kommer i tillegg til de økonomiske kompensasjonsutbetalingene til gjestepasienter. Presset på bystyret i Wien øker, spesielt etter at rammebetingelsene for å redusere antall gjestepasienter på sykehus ble enda strengere i år. I følge opplysninger om at Standarden Bystyret i Wien besluttet for tre år siden å redusere andelen gjestepasienter betydelig for å øke kvaliteten på omsorgen for wienske pasienter.

Ventetider og mangel på fagarbeidere

Konsekvensene av denne politikken kan ikke overses. Ventetidene for viktige operasjoner øker i Wien, noe som øker pasientens bekymringer. En pasient måtte vente et helt år på hjerneaneurismeoperasjon og fikk utsatt time flere ganger. Dette fremhever vanskelighetene byen nå opplever på grunn av mangel på faglærte innen sykepleie. Byen må ha god hånd på å finne kortsiktige løsninger på disse behovene.

Bekymringene er ikke bare lokale. Pressen rapporterer at lignende utfordringer også forekommer i andre føderale stater som Salzburg. Som et resultat er det nødvendig med et tett samarbeid mellom Wien, Niederösterreich og Burgenland for å finne en helhetlig løsning. Ludwig foreslår derfor en "Eastern Care Region" som kan avskaffe føderale statsgrenser i døgnbehandling. En slik modell kan fungere ikke bare for regionen, men også som en modell for hele Østerrike.

Juridiske utfordringer og fremtidsutsikter

Det er imidlertid juridiske bekymringer: advokater gjør det klart at diskriminering av pasienter basert på deres bosted ikke er tillatt. Dette betyr at bystyret må sørge for at gjennomføringen av planene ikke kommer på rettslige hindringer. Samtidig stilles det spørsmål ved dagens utvikling i helsesystemet, da en felles finansierings- og organisatorisk tilnærming mellom de involverte føderale statene også kan få slutt på konfliktene om ressurser og penger.

Avslutningsvis kan det sies at den føderalistiske strukturen i det østerrikske helsevesenet vanskeliggjør effektivt samarbeid. Selv om pandemien har vist at tettere former for samarbeid er mulig, gjenstår det å se hvordan byen Wien vil takle disse utfordringene. Det kreves reformvilje og fremtidsrettet tilnærming slik at pasientene kan dra nytte av forbedret helsehjelp ikke bare i øst, men i hele landet.