Østerrike bryter tausheten: Syrere deportert for første gang på 15 år!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Wien deporterte en syrisk statsborger for første gang på 15 år. Innenriksminister Karner understreker den strenge asylpolitikken.

Wien hat erstmals seit 15 Jahren einen syrischen Staatsbürger abgeschoben. Innenminister Karner betont die strikte Asylpolitik.
Wien deporterte en syrisk statsborger for første gang på 15 år. Innenriksminister Karner understreker den strenge asylpolitikken.

Østerrike bryter tausheten: Syrere deportert for første gang på 15 år!

Torsdag tok Wien et tydelig skritt mot en tøffere asylpolitikk. For første gang på 15 år ble en syrisk statsborger deportert. 32-åringen, som ble dømt for propaganda for terrororganisasjonen IS og hvis asylstatus ble opphevet, ble fløyet til Damaskus via Istanbul. Mannen ble opprinnelig dømt til syv års fengsel i 2018 og hadde sittet i varetekt i påvente av utvisning siden midten av mai. Innenriksminister Gerhard Karner understreker at dette tiltaket er en del av en konsekvent asylpolitikk og at utvisningen av straffedømte vil fortsette. Denne holdningen er ment å fremme sikkerheten i Østerrike og målrette retur av personer med alvorlige forbrytelser, melder Merkur.

Utvisningen var opprinnelig planlagt til uken før, men måtte utsettes fordi det syriske luftrommet var stengt. Denne utviklingen viser hvor kompleks returen av flyktninger og asylsøkere innenfor EU er. Østerrike presenterte en utvisningsplan for syriske flyktninger i fjor for å sikre sikkerhet og orden i asylprosessen daglige nyheter.

Rammene for asylpolitikken

EU har et klart mål når det gjelder asyl. Den ønsker å garantere internasjonal beskyttelse for tredjelandsborgere og innføre et felles europeisk asylsystem (CEAS). Dette gjøres under Genève-konvensjonen av 1951 og har til hensikt å sikre at asylloven er enhetlig for alle medlemsland. Tiltakene for å utvikle denne politikken har vært drevet mer intensivt siden 1990-tallet og omfatter nå også reformer for å bedre asylhåndteringen, som f.eks. EU-parlamentet rapportert.

Det bor for tiden rundt 100 000 syrere i Østerrike. Til sammenligning har Tyskland skjerpet sine regler for asylprosedyrer for syriske statsborgere. Det som er spesielt interessant er at ved utgangen av mai 2025 var over 51 700 asylprosedyrer under behandling for syriske statsborgere. Repatriering av syriske asylsøkere i Tyskland er også under diskusjon, til tross for bekymringer om sikkerheten i Syria og den internasjonale sannheten i asylsystemet.

Et farvel til den beskyttende asylloven?

Utvisningen av denne syriske statsborgeren er et tydelig signal i Østerrikes asylpolitikk – bortsett fra det konkrete juridiske rammeverket, oppstår spørsmålet om hvordan asylretten i EU skal videreutvikles. Innenriksminister Karner vil gjerne bruke disse tiltakene til å sende et signal om at forbrytelser ikke vil bli tolerert. Selv om tysk side ennå ikke kan påvise noen konkrete resultater for returer til Syria, er kommunikasjon mellom landene på dette området et viktig grunnlag for fremtidige beslutninger.

Utviklingen i asylrettssituasjonen viser at disse spørsmålene er høyaktuelle. Mens Østerrike allerede tar de første konkrete skritt, gjenstår det å se hvordan diskusjonen om returer og asylprosedyrer vil utvikle seg i fremtiden og hvilken rolle andre tidligere og nåværende konfliktsoner som Afghanistan vil spille i dette.