EU-toppmøte: Strid om Israel og våpenprogram i fokus!

EU-toppmøte: Strid om Israel og våpenprogram i fokus!

26. juni 2025 møttes europeiske stats- og regjeringssjefer i Brussel for EUs sommertoppmøte. Dette fant sted rett etter NATO-toppmøtet i Haag og handlet om sikkerhet og forsvar. Spesielt situasjonen i Midtøsten forårsaket heftige diskusjoner og ulike meninger blant lederrepresentantene. Liten avis melder det 13 av punktene i den endelige toppmøteerklæringen tok for seg disse spørsmålene.

Et sentralt tema var SAFE-programmet, en ny forsvarslånepakke som gir finansiering på opptil 150 milliarder euro. EU-kommisjonen har dermed banet vei for å gi medlemslandene midler til å investere i områder som luftvern og droneteknologi. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen understreket at det haster med at Europa tar mer ansvar for sin egen sikkerhet. EU-representasjonen beskriver avtalen som et banebrytende skritt for å styrke Europa, da medlemsstatene må sende inn nasjonale planer innen seks måneder, som deretter vil bli vurdert av Kommisjonen.

Uenighet om Midtøsten

Til tross for fremgang i forsvarssektoren, er situasjonen i Midtøsten fortsatt en faktor som øker spenningene i EU. Hvordan Små avis opplyser, er det mindre forståelse for israelsk politikk. På toppmøtet kritiserte spesielt regjeringssjefene i Spania og Slovenia den humanitære katastrofen i Gaza og ba om våpenhvile og løslatelse av alle gisler. Disse problemene gjenspeiler dypere splid som dukker opp mellom europeiske stater.

Østerrikes kansler Christian Stocker tok også ordet og diskuterte utfordringene rundt tredjelandsspørsmål og beskyttelse av ytre grenser. Midt i disse debattene ba den ungarske statsministeren Viktor Orbán om et «opprør» mot eksisterende migrasjonsregler og la ned veto mot en ny pakke med sanksjoner mot Russland, som ytterligere tester enhet i blokken.

Fremgang med migrasjonspakten

Til tross for forskjellene innen utenrikspolitikken, var det også positive nyheter: EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kunngjorde fremskritt med migrasjonspakten. Medlemslandene er enige om at en felles tilnærming til migrasjon er avgjørende. Kapittelet om Ukraina ble godt mottatt, selv om Ungarn fortsatt er skeptisk. EU-parlamentet arbeider for tiden også med sikkerhets- og forsvarspolitikk å styrke samarbeidet og effektiviteten på disse områdene ytterligere.

Utfordringene EU står overfor er mangfoldige. Mens de økte forsvarsutgiftene og den innovasjonsdrevne tilnærmingen til SAFE-programmet går i riktig retning, blir behovet for intern konsensus om Midtøsten-politikk og andre presserende spørsmål stadig tydeligere. Det gjenstår å se hvordan EU vil posisjonere seg de neste månedene.