Riving av Pryssok-huset: Fare for Haerdtls arkitektoniske arv?

Riving av Pryssok-huset: Fare for Haerdtls arkitektoniske arv?

På Bastiengasse 69 står en viktig arkitektonisk arv designet av den anerkjente arkitekten Oswald Haerdtl i fare for å bli offer for riving. «Pryssok-huset», en to-etasjers bygning fra 1950-tallet, har i økende grad forsvunnet fra offentligheten de siste årene. Renoveringen er allerede planlagt i 2026, med et fireetasjes boligkompleks som bygges. En «Bastiengasse 69 Projektentwicklung GmbH» har vært registrert i selskapsregisteret i mer enn to år, noe som illustrerer at prosjektet haster. Mr. Z. har allerede uttrykt bekymring og kontaktet Federal Monuments Office for å sikre bevaring av huset. Det er foreløpig uklart om rivingen skal gjennomføres før bautaverngjennomgangen er ferdig. Tilsynene kunne ikke fullføres før neste oktober, etter en første foreløpig revisjon i 2023 som fant at bygningen kunne anses som potensielt betydelig. Disse usikkerhetene gir mange håp om at den fredede arven fortsatt kan reddes.

Men hvem var egentlig denne Oswald Haerdtl? Han ble født 17. mai 1899 i Wien, og etterlot et varig inntrykk på Østerrikes arkitekturhistorie. Etter uteksaminering fra Wien School of Applied Arts i 1921, fokuserte Haerdtl på modernisering og funksjonalitet. Hans arbeid inkluderer viktige bygninger som det historiske museet i Wien, som åpnet i 1959, og andre imponerende prosjekter som Tanzcafe Volksgarten og Espresso Arabia. I tillegg til en rekke priser, inkludert den østerrikske statsprisen for arkitektur, var Haerdtl også medlem av løsrivelsen. Hans talent og innovative styrke har hatt en varig innvirkning på arkitekturen i Wien, og verkene hans er nå oppført som historiske monumenter. Til tross for disse utmerkelsene, kan og bør ikke skjebnen til "House Pryssok" gå ubemerket hen.

En arv i fare

Det større bildet som fremstår her, kaster lys over utfordringene mange fredede bygninger i Wien står overfor. Monumentbeskyttelsen for Wien-museet på Karlsplatz, også designet av Haerdtl, beskytter ikke bare den generelle strukturen, men også ulike designtrekk. Fredningen gjelder blant annet foajeen og trappeoppgangen. Interessant nok ble fasadeplater fra 1980-tallet revet selv om de ikke var originalene. Restaureringsprosessen, ledet av Christoph Melichar, viser hvor nøye Haerdtls arv håndteres. Melichars jobb er å dokumentere og restaurere originale deler slik at de kan reinstalleres under omfattende ombygginger og renoveringer.

En titt på dagens situasjon rundt "Pryssok-huset" viser hvor viktig det er å ta hensyn til bevaring av historiske verdier også i dag. Det er viktig å inkludere innbyggernes og ekspertenes synspunkter i diskusjonen. Riving uten grundig undersøkelse og diskusjon ville ikke bare resultere i tap av arbeidet til en stor arkitekt, men også en del av Wiens historie. Den nødvendige monumentfredningen vil kunne gi et viktig bidrag til å bevare denne verdifulle arkitekturen og dermed også verne byens rike arv.

Ettersom årets monumentdag sakte nærmer seg i slutten av september, gjenstår spørsmålet om «Pryssok-huset» fortsatt vil bestå da. Byen og innbyggerne ser frem til utviklingen de neste månedene og håper at bevaring av kulturarven er en topp prioritet. For som det sies: Hvis du ikke verdsetter fortiden, vil du ha problemer med å forme fremtiden.