Sigmund Freud: Den dramatiske utvandringen fra Wien og hans arvinger

Sigmund Freud: Den dramatiske utvandringen fra Wien og hans arvinger

Midt i den turbulente historien på 1900-tallet er det vanskelig å ignorere en figur som er så sterkt assosiert med psykoanalyse som Sigmund Freud. De mørke tidene som formet livet og virket til grunnleggeren av psykoanalysen, blir for tiden belyst i utstillingen "The Freud Case. Documents of Injustice" i Sigmund Freud-museet. Dette showet går til 9. november 2026 og kaster lys over de opprivende omstendighetene som fulgte med Freuds flukt fra Wien i 1938.

Den 12. mars 1938 invaderte Wehrmacht Østerrike, og utviklingen i Tyskland, som allerede var observert siden maktoverdragelsen til Hitler i januar 1933, økte i intensitet. Freud måtte selv flykte fra hjembyen med familien 4. juni 1938. I en rørende flukt forlot han Wien sammen med kona Martha, datteren Anna, 20 kofferter og deres elskede hund Lün. De tok to drosjer til West Station, hvor Orientekspressen gikk klokken 15.14. og ankom London ved Victoria Station den 6. juni 1938. Våren 1939 hadde totalt 38 truede psykoanalytikere forlatt byen, noe som indikerer den raske organiseringen av denne flukten fra London. Anna Freud informerte faren og bidro til å fremskynde rømningen til de fleste av hennes kolleger.

Traumet ved rømning

Utstillingen viser omfattende hvordan Freud og hans familie taklet tapet og usikkerheten i sin tid. Spesielt betydningsfulle er de historiske dokumentene levert av rederiet E. Bäuml, som var med på å dokumentere Freuds fredelige møbler. Freud sa selv i et brev til broren Alexander at han først kunne føle seg "nazifri" når møblene hans hadde ankommet London. Disse ble til slutt levert 8. august 1939 og dannet grunnlaget for deres nye liv i Maresfield Gardens, som de kjærlig kalte "Berggasse", etter deres hjem i Wien.

Den vonde historien slutter imidlertid ikke med Freuds flukt. Utstillingen tar også for seg skjebnen til hans fire søstre som ikke klarte å rømme. De ble deportert til Theresienstadt i 1942, hvor Adolfine Freud døde, mens Rosa Graf, Pauline Winternitz og Maria Freud ble myrdet i Treblinka. Sigmunds bror Alexander havnet i Toronto, hvor han døde i 1943. Det blir klart at forfølgelsen av psykoanalytikerne først og fremst var basert på deres jødiske opphav – ikke på deres forfatterskap eller vitenskapelige arbeid.

Psykoanalysens truede glemsel

Antisemittismen som hersket under nasjonalsosialismens år kostet mange psykoanalytikere livet. Som man kan se i en nylig studie av Adolf Josef Storfer, hvis skjebne førte fra Wien til Shanghai og til slutt i eksil i Australia, ble psykoanalysestedet desimert av forfølgelse og drap. The anti-Semitic resentments did not end with the escape, but ran through the entire history of psychoanalysis and constantly required the courage to fight against injustice. Disse aspektene er avgjørende for å forstå psykoanalysens historie og dens hovedpersoner.

Utstillingen «The Freud Case» på Sigmund Freud-museet gir ikke bare et innblikk i livet til en av psykologiens største tenkere, men fremhever også de menneskelige tragediene og ufattelige konsekvensene av antisemittisme. Det er verdt et besøk for å engasjere seg i denne mørke, men viktige historien og holde arven fra psykoanalysen i live. I et land hvor Freud en gang jobbet, vises nå portrettet hans etter at han ble tvangsutvist. Det er mye å oppdage og reflektere over.