Østerrikes nye atomklokke: En revolusjon innen tidtaking venter!

Østerrikes nye atomklokke: En revolusjon innen tidtaking venter!

Den siste teknologiske utviklingen har ankommet Wien-Ottakring: den mest omhyggelige klokken i Østerrike. Denne imponerende optiske atomklokken, plassert i et lite iøynefallende 19-tommers serverskap, kan snart etablere seg som landets viktigste klokke. Federal Office for Metrology and Surveying (BEV) er stedet der denne innovative klokken ble installert. Det bringer ikke bare nøyaktighet, men også litt wienersjarm inn i tidtakingens verden.

Klokken er utviklet av et team ledet av nobelprisvinner i fysikk Theodor W. Hänsch og forskere fra Ludwig Maximilians University og Technical University of München. Ifølge prosjektleder Thorsten Schumm fra TU Wien er det den første kommersielle optiske atomklokken som kan brukes ikke bare i forskning, men også utenfor den akademiske verden.

Presisjonen til den optiske atomklokken

Hva gjør denne atomklokken så spesiell? Svaret ligger i teknologien: den er basert på ytterbiumioner og opererer med frekvenser langt utover hva konvensjonelle cesium atomklokker kan tilby. Mens de klassiske cesiumklokkene er avhengige av kvantefysiske energioverganger av cesiumatomer, gir den nye klokken en målbar forbedring i nøyaktigheten. Målefrekvensene varierer fra hundre til tusen terahertz, noe som lover en betydelig økning i presis tidsmåling.

Anskaffelseskostnadene for denne teknologiske innovasjonen beløper seg til rundt tre millioner euro, finansiert av infrastrukturprogrammet "Quantum Austria". Den innovative klokkens signaler vil bli overført via fiberoptiske kabler til ulike forskningssteder i Østerrike, og bruken av den kan ha vidtrekkende implikasjoner for områder som kvantekommunikasjon og kvantedatabehandling.

En ny målestokk for tidtaking

Men det er ikke alt. Denne nye optiske atomklokken kan akselerere presset for å redefinere den andre ettersom den nåværende cesiumstandarden fremstår stadig mer utdatert. Dette inkluderer også spennende mulige bruksområder som å måle de minste høydeforskjellene samt endringer i masse og tyngdekraft. Et stort antall atomklokker rundt om i verden sender sine data til International Bureau of Weights and Measures (BIPM), som deretter publiserer International Atomic Time (TAI).

• Die erste Atomuhr wurde 1949 im National Bureau of Standards in den USA entwickelt.
• Im Jahr 1967 wurde die Dauer einer Sekunde international definiert.
• Die optischen Uhren, wie die jetzt in Wien installierte, haben das Potenzial, als neue Zeitnormen zu fungieren.

Hva fremtiden vil bringe kan man bare gjette på. Ettersom forskere fortsetter å utvikle nye teknologier, for eksempel de første fremskrittene innen manipulering av atomkjerner ved hjelp av lasere, er det kanskje ikke langt unna utviklingen av klokker som er enda mer presise enn i dag. Den nyoppdagede "thorium-overgangen" viser at kombinasjonen av kvante- og kjernefysikk kan åpne opp for nye måter å måle tid på, og på lang sikt kan til og med bidra til å løse grunnleggende fysikkspørsmål.

Slike utviklinger er ikke bare en teknisk prestasjon, men også et spennende skritt inn i forskningens fremtid. Byen Wien posisjonerer seg ikke bare som et sted for innovative teknologier, men også som en ramme for den neste revolusjonen innen tidsmåling.