Berlins Venstreparti ønsker å bruke Wiens modell for sosial boligbygging

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Alterlaa boligkonsept i Liesing inspirerer Berlin Venstreparti. Fokus på fordeler ved sosial byutvikling.

Das Wohnkonzept Alterlaa in Liesing inspiriert die Berliner Linkspartei. Vorteile sozialer Stadtentwicklung im Fokus.
Alterlaa boligkonsept i Liesing inspirerer Berlin Venstreparti. Fokus på fordeler ved sosial byutvikling.

Berlins Venstreparti ønsker å bruke Wiens modell for sosial boligbygging

Berlin Venstreparti ser etter nye måter å styrke boligbyggingen i hovedstaden på. En titt på Wien viser deg et godt eksempel: Alterlaa boligpark. Dette imponerende boligkomplekset ligger i Liesing, ble bygget på 1970-tallet av arkitekten Harry Glück og tilbyr i dag plass til rundt 10.000 mennesker i tre rekkehus i høyhus. Disse arkitektoniske gigantene er ikke bare boareal, men en liten by i seg selv, med mottoet "å leve for alle". Mitt distrikt melder det Alterlaa har en rekke integrerte svømmebassenger på takene, romslige grøntarealer og alle nødvendige fasiliteter som legekontor, butikker, skoler og fritidstilbud.

Alterlaa regnes som en milepæl i sosial byutvikling og er nå internasjonalt anerkjent. Mange beboere er fornøyde med sin bosituasjon, selv om det er utfordringer i store boligfelt. Suksessfaktorene er mangfoldige: smart arkitektur, sosial blanding og et balansert utvalg av lokale fasiliteter og sosial infrastruktur. Disse ingrediensene gjør Alterlaa til en spennende modell som nå gir næring til politiske debatter i Berlin.

Svømmebassenger på høye tak – en visjon for Berlin

Ifølge Berlin Venstreparti bør lignende ideer som de i Alterlaa følges i fremtidige kommunale nybyggprosjekter. Spesielt foreslås det å forankre svømmebasseng og andre felles bruksmuligheter i byggeplanene. Byen Berlin, i likhet med Wien, står overfor utfordringen med en spent boligsituasjon med stigende leiepriser og et eiendomsmarked som er under press. KPÖ Wien beskriver dette som en mulighet til å skape bruksområder som også kan fremme sosialt samhold og øke livskvaliteten i storbyene.

Rainer Hackauf, en KPÖ Liesing-distriktspolitiker, understreker at en «Berliner Alterlaa» ikke bør være en kopi av Wien-modellen, men at sentrale ideer bør tas opp og oversettes til Berlin-konteksten. Kvalitet og sosial infrastruktur må ikke stå bak. «Fellesskap i stedet for anonymitet» og «gode jobber gjennom interne ansatte» er to av hans sentrale krav.

Jakten på sosial bærekraft i boliger

Begrepet sosial bærekraft viser seg i økende grad å være et viktig tema innen arkitektur, spesielt innen boligbygging. En artikkel på nettstedet SozialRaum fremhever aktuell forskning og viser hvordan strukturelle faktorer kan fremme sosial interaksjon. Det ble gjennomført empiriske undersøkelser i Graz for å vise hvilke aspekter som er avgjørende ved planlegging av boareal. Disse funnene samsvarer med prinsippene formulert for bærekraftige fleretasjesboliger, som fokuserer på brukernes behov og skaper sosialt rom.

  • Korrelation zwischen Raum und Aktion: Physischer Raum beeinflusst das soziale Verhalten.
  • Der Mensch im Mittelpunkt: Planung sollte die Bedürfnisse der Nutzerinnen und Nutzer in den Fokus stellen.
  • Raum für Gemeinsames: Gemeinschaftsflächen fördern soziale Kontakte.
  • Flexible und offene Strukturen: Wohnbau sollte anpassungsfähig an sich ändernde Bedürfnisse sein.
  • Soziale Benefits als zentraler Mehrwert: Soziale Aspekte sollten in die Planung integriert werden.
  • Mehr interdisziplinäre Kooperation: Zusammenarbeit zwischen verschiedenen Disziplinen ist notwendig.

Samlet sett er det klart at Wien og Berlin må håndtere utfordringene innen boligbygging på tilsvarende måte. Alterlaa boligpark tilbyr både et forbilde og inspirasjon til nye, innovative løsninger og høyere livskvalitet for alle innbyggere. Å bygge modig og skape sosial infrastruktur for alle – det er vår tids utfordring. Slik sett blir det spennende å se hvordan diskusjonene utvikler seg og hvilke nye prosjekter som vil dukke opp av disse ideene. SocialSpace bemerker det Samarbeidet mellom arkitektur og samfunnsvitenskap blir stadig viktigere for å muliggjøre et «godt liv» i storbyene.