Kristin Brinker: Ros for Wien's Security - Hva betyr det for Berlin?

Kristin Brinker: Ros for Wien's Security - Hva betyr det for Berlin?

Wien, Österreich - 18. juli 2025 forårsaket besøket av Kristin Brinker, parti- og gruppeleder for Berlin AFD, en sensasjon i Wien. Brinker berømmet renslighet og sikkerhet i det offentlige rom i den østerrikske hovedstaden da hun brukte T-banen sammen med sin parlamentariske gruppegruppe-en opplevelse som hun ikke har hatt i Berlin siden studiene. Årsaken til reisen hennes var ikke bare et blikk på organisasjonen av wiener bypolitikk, men også håpet om tettere samarbeid med FPö (Freedom Party) som Berliner Zeitung rapporterte.

Brinker og deres fraksjon forfølger et klart mål med turen: AFD har vanskeligheter med å slite i Berlin, mens FPö i Østerrike har et helt annet utgangspunkt og regler i fem føderale stater. I Forbundets valg i februar 2023 oppnådde AFD 15,2 prosent av stemmene, en verdi som først og fremst er forbundet med misnøye med trafikklysekoalisjonen og en økende mistillit til Friedrich Merz. Gjeldende undersøkelser viser AFD beskjedne 13 prosent på femteplass i Berlin.

Vanlige verdier og utfordringer

Det nylig signerte samarbeidsoppgaven mellom FPö og AFD understreker betydningen av frihet, orden og personlig ansvar. Brinker understreker behovet for å skille mellom integrerte og ikke-integrerte migranter, et tema som Dominik Nepp, FPö-sjefen, også tok opp. Imidlertid er NPP under juridisk press på grunn av kontroversielle uttalelser om korona -pandemi, samtidig som det kritiserer det sosiale systemet i Wien.

I det siste valget til valget i nasjonalt råd i 2024, var FPö i stand til å registrere suksess blant serbiske og tyrkiskfødte velgere, som ytterligere drev den spennladede migrasjonsdebatten i Østerrike. AFD planlegger deretter å innta en stillingspapir om forsømmelse i Berlin og ber om at personell øker reguleringskontorene og mer sikkerhet i lokal transport.

Migrasjonstall og trender i Europa

Migrasjonsemnet er av stor betydning i Europa. I følge en rapport fra BPB, 23,8 millioner tredjeparts medlemmer som var i EU. De høye proporsjonene av utenlandske borgere i Luxembourg (47,1 %), Malta (20,1 %) og Østerrike (17,1 %) er spesielt slående. I tilfelle innvandring registrerte EU en netto innvandring på rundt 961 595 mennesker i 2020 etter at 1 917 842 mennesker fra tredjeland kom til EU.

Selv om antallet asylsøknader gikk ned i 2015 og 2016, steg antallet igjen med 46,5 % til 923 991 i 2022. Tyskland forblir i spissen for asylsøknader, etterfulgt av Frankrike og Spania, mens Kypros registrerte de høyeste asylsøknadshastigheten per 100 000 innbyggere. Disse tallene illustrerer hvor viktig strukturert og sikker migrasjonsstyring er for EUs medlemsland.

Brinkers observasjoner om situasjonen i Wien kaster ikke bare lys over lokalpolitikken, men gjenspeiler også de større utfordringene for EU når det gjelder migrasjon, integrasjon og sosial sikkerhet. Disse emnene vil helt sikkert også bli viktigere i den videre politiske diskursen.