Helsetoppmøte i Øst-Østerrike: avtale om bedre omsorg?
Wien diskuterer felles helsetjenester med Niederösterreich og Burgenland. Vilje til å snakke etter avslag.

Helsetoppmøte i Øst-Østerrike: avtale om bedre omsorg?
Hva skjer i den østlige regionen av Østerrike? Et tema som for tiden skaper mye diskusjon er helsevesenet i Wien, Niederösterreich og Burgenland. Et forslag fra Wiens borgermester Michael Ludwig (SPÖ) om å lede medisinsk behandling i fellesskap møtes endelig med åpne ører. Både det østerrikske helseforsikringsfondet (ÖGK) og Niederösterreichs guvernør Johanna Mikl-Leitner er nå villige til å snakke. Dette skiftet kan få vidtrekkende konsekvenser for regionens helselandskap.
Ordføreren foreslår at alle områder innen helsevesenet, fra sykehusomsorg og pasientfordeling til praktiserende leger og legevakt, planlegges i et samlet utvalg. Dette er spesielt aktuelt ettersom Wien vil måtte skaffe ytterligere 610 millioner euro til pleie av gjestepasienter i 2024. Rundt 80 % av disse pasientene kommer fra Niederösterreich og 12 % fra Burgenland. "Vi er i en dialog, og jeg er fortsatt åpen for diskusjoner," gjør Ludwig klart. ÖGK-direktør Andreas Huss støtter planen og etterlyser regulert finansiering for å takle økende kostnader og sikre effektiv forsyning.
Én region, mange behov
En titt på tallene viser omfanget: rundt 20 % av nedre østerrikerne og 18 % av innbyggerne i Burgenland blir behandlet på sykehus i Wien. – Vi må ta kostnadene sammen og planlegge og finansiere den østlige forsyningssonen effektivt, krever Huss. Argumentasjonen hans er basert på helsestrukturplanen, som skisserer fire forsyningssoner i Østerrike, inkludert den presserende østlige forsyningssonen.
Utover det rent økonomiske, foreslår Huss å utvide felles planlegging til å omfatte viktige spørsmål om sykehusplasseringer og nødvendige fasiliteter. Huss er sikker på at ingen skal forhandle på bekostning av pasienten. Dette problemet blir stadig mer eksplosivt, spesielt med tanke på at 500 millioner euro strømmer til Wien hvert år via økonomisk utjevning for å dekke visse tjenester. Selv om Mikl-Leitner uttrykker vilje til å samarbeide, stiller han spørsmål ved kostnadene Wien har oppgitt og etterlyser mer åpenhet. "En presis diskusjon ved bordet er nødvendig, i stedet for bak pasientens rygg," sier Huss.
Hvor går veien?
Et helsetoppmøte for å løse utfordringene kan være det neste steget som Ludwig bringer inn i bildet. Hvorvidt utviklingen av en felles strategi for østlandsområdet faktisk kommer avhenger av forhandlingene – ifølge Huss kan disse starte «når som helst», spesielt med tanke på neste økonomiske utjevning. Som allerede fastsatt i den østerrikske strukturelle helseplanen (ÖSG), bør omsorgsstandardene harmoniseres landsdekkende for å unngå over- eller feilbehandling og for å sikre best mulig omsorg.
Så startsituasjonen virker spennende. Med ÖSG 2023, som har vært gjeldende siden desember 2023, er skiltene gode for gjennomtenkt og integrerende helsevesen i regionen. Til syvende og sist vil imidlertid samarbeidet mellom alle involverte være avgjørende for å gjøre helselandskapet i østlandsområdet bærekraftig.
De neste månedene vil vise om de positive signalene fra Wien også fører til konkrete grep. Innbyggerne håper på løsninger som ikke bare er økonomisk forsvarlige, men som også sikrer kvaliteten på helsevesenet i østlandsområdet.