Skolekrise: Direktør advarer om farer for barna våre!

Skolekrise: Direktør advarer om farer for barna våre!

I et blandet skoleår står mange utdanningsinstitusjoner overfor store utfordringer. Christian Klar, direktør ved Franz Jonas European School i Wien Floridsdorf, har gitt ut en ny bok om disse temaene. Med tittelen "Hvordan redder vi barnas fremtid?" han tar opp aktuelle problemer som påvirker skolene. Han hadde tidligere skrevet i sitt arbeid "Hva skjer på skolene våre?" rapportert om vold og radikalisering i klasserommet. Det nye bindet tar spesielt for seg det tyske underskuddet og den økende «kulturkrigen» i klasserommet, som oppmuntres av det høye antallet nyinnvandrede elever som ofte knapt kan snakke tysk når de begynner på skolen.

Klar beskriver i sin bok en rekke hendelser fra elevenes skolehverdag, inkludert vold og respektløs oppførsel fra foreldre mot lærere. Disse problemene ser ut til å være knyttet til økende migrasjonstall. Utdanningsstudier viser at et høyt antall nylig innvandrede familier – en trend som har fortsatt siden konflikter i kriseområder som Jugoslavien på 1990-tallet – i skolen representerer en ekstra belastning for det eksisterende systemet. På denne bakgrunn reises det ofte spørsmål om hvordan disse barna og ungdommene kan integreres med hell i utdanningssystemet dersom noen av dem først får plass i en skole måneder etter ankomst.

Integrering og pedagogiske utfordringer

Klar legger også særlig vekt på omstendighetene mange elever starter skolekarrieren under. Migrantbarn blir ofte tildelt videregående skoler og forlater dem ofte uten kvalifikasjoner - en situasjon som er videreført av mangelfull integrering. Ifølge Federal Agency for Civic Education har rundt 1,6 millioner elever i Tyskland utenlandsk statsborgerskap i skoleåret 2022/2023, noe som tilsvarer en økning på 18 prosent sammenlignet med året før.

Klar kritiserer også det såkalte ungdomsspråket som har blitt etablert i skolene og kommer til den bemerkelsesverdige konklusjonen at ikke bare migrantbarn, men også østerrikske elever ofte bare bruker korte setninger. Denne utviklingen gjør læringen enda vanskeligere. Likevel er det også positive eksempler på vellykket integrering ved skolen hans, noe som gir håp om løsninger.

Krav og løsninger

Hva er neste? Klar etterlyser avgjørende handling fra lærere og skoleledelse. Han foreslår å opprette spesialklasser for «systembrytere» – elever som synes det er vanskelig å integrere seg – og håper på en tidligere innføring av obligatorisk skolegang gjennom en «barneklasse» før grunnskolen. På denne måten kunne språkunderskudd elimineres på et tidlig tidspunkt. Et annet tiltak han tar opp er behovet for religionsnøytrale skoler der det ikke er satt opp bønnerom og læreplanen ikke er tilpasset islamske behov.

Direktøren utstråler optimisme om at til tross for de mange alarmerende rapportene, er positive endringer mulig dersom vi starter tidlig og erkjenner kompleksiteten i utfordringene. Den belyser ikke bare problemet, men tilbyr også ulike løsninger på temaer som seksualundervisning og kjønnsidentitet for å fremme helhetlig utdanning.

Boken oppleves delvis som politisk polemisk, men forslagene den inneholder for å forbedre utdanningssituasjonen er påtrengende. Klar viser at skoler ikke bare er læringsinstitusjoner, men også steder for integrering. Dagens utvikling i samfunnet, inkludert et økende skifte til riktige og mindre tolerante holdninger, påvirker også skoleverdenen og stiller lærere og elever overfor spesielle utfordringer.