Wien under varmestress: Forskere advarer mot urbane varmeøyer!

Wien under varmestress: Forskere advarer mot urbane varmeøyer!

Hvor varmt er det i dine lokale byer? Et spørsmål som er mer aktuelt enn noen gang i tider med ekstreme hetebølger. Ifølge Universitetet for naturressurser og biovitenskap (Boku) er Wien spesielt rammet fordi byen er en av varme-hotspotene. MeinBezirk rapporterer at hetebølger med temperaturer over 35 grader ikke lenger er uvanlige i Wien. Urbane varmeøyer, som består av tett bebyggelse, tette områder og fravær av vegetasjon, gjør byen spesielt sårbar for varme.

Det er ikke bare dagstemperaturer som bekymrer; nattkjøling er sterkt begrenset i urbane områder. Mens sommerdagene blir varmere, holder temperaturen seg høy om natten, noe som øker belastningen på beboerne ytterligere. Et tverrfaglig forskningsprosjekt ledet av Philipp Weihs ved Boku studerer intensivt effekten av lengre hetebølger og mulige kjøletiltak.

Forskning og løsninger

Som en del av «Imp-DroP»-prosjektet utredes flere tiltak for å redusere temperaturen. Dette inkluderer evaporativ kjøling, som skal oppnås gjennom målrettet vanning av grønne tak, parker og landbruksområder. Spesielt i Marchfeld viser målrettet vanning at temperaturen lokalt kan reduseres med opptil 3 grader, mens i byområdet holder effekten seg håndterlig rundt 0,2 grader.

En helhetlig tilnærming er nødvendig fordi selv med maksimale tiltak er ikke kjøleeffekten tilstrekkelig til å kompensere for forventet oppvarming. Som DW bemerker, løser ikke grønnere og vanning alene problemene med klimaendringer. En blanding av varmebestandig landbruk, bærekraftige vanningskonsepter og utvidelse av solenergi er nødvendig for å oppnå langsiktig kjøling i byer.

Varmeøyer og deres konsekvenser

Urbane varmeøyer er ikke bare et problem i Wien, men påvirker nå mer enn 50 % av verdens befolkning, med en prognose på nesten 70 % innen 2050. Disse varmeøyene kan øke temperaturen i byene med 10 til 15 grader Celsius, noe som har en negativ innvirkning på helsen til byens innbyggere. [LMU]. Særlig innlandsbyer rammes hardere enn kystbyer.

Utfordringene i byene er komplekse og det trengs innovative løsninger. I land som Japan har ting gått et skritt lenger: vann sprayes på fortauene for å senke omgivelsestemperaturen. Byer som Phoenix og Tokyo har brukt lysreflekterende materialer for å redusere varmeøyeffekten.

Wien i fokus

Konseptet med grønne tak og bruk av solceller på disse områdene kan også bli viktigere i Wien. Ifølge Boku-forskerteamet kan bykjøling fra slike tiltak være opptil 1,5 grader. Det vil imidlertid kreve enorme mengder vann for å avkjøle alle grønne områder under ekstreme hetebølger. Foreløpig kan Wiens fjærrørledninger bare levere 375 000 kubikkmeter vann, mens det teoretisk vil være nødvendig med 630 000 kubikkmeter.

Disse dataene gjør det klart: byadministrasjonen og innbyggerne står overfor store utfordringer. Klimaendringer er ikke lenger et fjernt problem, men påvirker allerede dagliglivet i Wien. Dette gjør det desto viktigere å samarbeide om løsninger og utvikle innovative tilnærminger for en varmebestandig by.