Suche
Mein Konto
Sjokkerende tall: 74 % av Wiens førsteklassinger kan ikke gå på skolen!
I Brigittenau-distriktet sliter over halvparten av førsteklassingene med utilstrekkelige kunnskaper i tysk, noe som alarmerer utdanningseksperter.
Sjokkerende tall: 74 % av Wiens førsteklassinger kan ikke gå på skolen!
I Wien dukker det opp et alarmerende bilde blant førsteklassinger: Ifølge exxpress.at er nesten 75 prosent av førsteklassingene i Margareten skoledistrikt ikke skikket. Disse tallene kommer fra det østerrikske integreringsfondet (ÖIF) og viser at av de 18 722 studentene er 8 342, det vil si 44,6 prosent, klassifisert som "ekstraordinære førsteklassinger". Det betyr at de ikke har tilstrekkelige kunnskaper i tysk til å følge vanlig undervisning.
Det høye tallet merkes spesielt i bydelen Wien-Margareten: 73,8 prosent av studentene der faller i denne kategorien. Verdiene er også bekymringsverdig høye i Favoriten (63,1 %) og Brigittenau (62,7 %). Derimot er det distrikter som Mariahilf (18,9%), Wieden (27,4%) og Innere Stadt (29,2%) hvor raten er betydelig lavere.
En titt på bakgrunnen
Som en aktuell studie av Kurier viser, kommer de fleste av de berørte barna, rundt 5084, fra Østerrike. Systematisk er årsakene til disse skremmende tallene varierte: Økningene tilskrives delvis internasjonale kriser, spesielt flyktningbevegelsene fra Syria og Ukraina. Av de 8 342 berørte studentene har 1 959 østerriksk statsborgerskap, mens 265 kommer fra Ukraina.
Det som virker spesielt eksplosivt er at kvoten av ekstraordinære elever skoleåret 2022/23 var på rundt 36 prosent, noe som betyr en merkbar økning. Byråd for utdanning Christoph Wiederkehr fra NEOS har blitt kritisert, spesielt fra FPÖ, som snakker om en «avgrunn» i utdanningssystemet. FPÖ-leder Dominik Nepp etterlyser obligatorisk språkscreening for barn i sitt fjerde leveår og sanksjoner for foreldre. ÖVP er på samme måte misfornøyd, og krever at barn som trenger tysk støtte fra de er tre år, må gå i barnehage.
Reaksjonene og kravene
De Grønne i Wien ser dagens tall som et uttrykk for en «systemsvikt» og krever at hver barnehage får en fast språklærer. Situasjonen diskuteres heftig i sosiale medier og det er debatt om et annet obligatorisk barnehageår, som støttes av både NEOS-sjef Beate Meinl-Reisinger og AMS-sjef Johannes Kopf.
Som svar på det økende antallet kunngjorde Wiederkehr at de gratis sommerkursene i tysk ville økes fra 3 900 til 4 900 plasser. Gjennomsnittlig tid i barnehagen for ikke-standardstudenter er kun 2,14 år, noe som ikke er akkurat optimistisk.
En titt på demografien
For bedre å forstå problemet, er det viktig å se på demografien. I følge ÖIF-faktaarket om integrering bodde det rundt 1,8 millioner unge under 19 år i Østerrike ved begynnelsen av 2024, hvorav 27,6 prosent har migrasjonsbakgrunn. Disse tallene kommer i sammenheng med et økende mangfold av språk og kulturer, noe som ytterligere øker utfordringene i utdanningssystemet.
På grunn av det økende antallet elever med innvandrerbakgrunn, blir behovet for målrettet språkstøtte stadig tydeligere. Debatten om effektive utdanningstiltak vil bli viktigere i ukene som kommer og kan være banebrytende for fremtidens utdanningslandskap i Wien.