Premiere i Josefstadt: Bernhards 'Theatermaker' - skandaler og maktspill!
23. oktober 2025 hadde Thomas Bernhards «The Theatre Maker» premiere på Theatre in der Josefstadt, regissert av Matthias Hartmann.

Premiere i Josefstadt: Bernhards 'Theatermaker' - skandaler og maktspill!
Den 23. oktober 2025 feiret Thomas Bernhards «The Theatre Maker» premiere på Theatre in der Josefstadt. Regissert av Matthias Hartmann og med Herbert Föttinger i hovedrollen, settes historien om den tyranniske teatersjefen Bruscon opp på nytt, som tar opp både iboende kritikk av teaterbransjen og dyptgående spørsmål om maktmisbruk. Föttinger, selv teatrets regissør, blir fremstilt som en kvinnefiendtlig maktfigur og har akseptert utfordringen med å spille en karakter som speiler ham på en bestemt måte. nachtkritik.de rapporterer at Hartmann beskriver seg selv i programmet som en «intergenerasjonell person» og fokuserer på nettopp dette spørsmålet om maktmisbruk.
Volker Hintermeiers scenedesign er også bemerkelsesverdig. Den todelte scenen gjenspeiler hovedpersonens indre uro: på venstre side ser publikum en shabby arrangementssal i en taverna, mens høyre side viser et dystert rom som symboliserer Bruscons indre mørke. Rollen som Bruscons kone overtas av Silvia Meisterle, som kommenterer ektemannens verbale angrep med dansen.
En klassiker med historie
«The Theatre Maker» har vært ansett som en klassiker innen etterkrigslitteraturen siden premieren i 1985 på Salzburg-festivalen, som allerede skapte en skandale den gang. Daværende finansminister Franz Vranitzky og utdanningsminister Herbert Moritz reagerte følsomt på Bernhards provoserende tekster. Bernhard kritiserte selv teatrets tradisjoner og etterlyste endringer i samfunnet. Derfor har stykket fortsatt symbolsk merverdi i dag, uansett orf.at understreket.
Föttingers skildring gir karakteren Bruscon en intensitet som er merkbar i publikums oppfatning. I sluttscenen fremstår Bruscon overveldet av familien sin, mumler de resignerte ordene «Som om jeg visste det» og faller på kne, noe som kan tolkes som et sterkt bilde på mislykket av hans autoritære ambisjoner. Til tross for utmerkede skuespillerprestasjoner, var applausen etter premieren ganske dempet, med noen buh, noe som tydet på blandede reaksjoner i publikum.
Bakgrunn og kontekst
Temaet maktmisbruk og autoritære strukturer går gjennom produksjonen. Hartmann kritiserte det faktum at kvinnefiendtlige tirader i Bernhards tekster ikke lenger er akseptable i dag. Han understreker at Bernhards musikalske språk har stor betydning for produksjonen. Denne kritiske undersøkelsen passer inn i debattene om maktens rolle og kjønnsrelasjoner i dagens teaterlandskap. literaturhaus-wien.at peker også på hvordan Bernhards arbeider er intertekstuelt forbundet og resonerer med historiske og sosiale temaer.
Stykket peker ikke bare på mellommenneskelige konflikter, men kritiserer også selve teaterbransjen. Föttinger vil overlate sin stilling til Marie Rötzer i 2026 og planlegger å trekke seg fra videre regiarbeid, mens Matthias Hartmann ønsker å få fotfeste i Wien igjen med «Immanuel Kant». Hans tilbakekomst blir spennende, ettersom karakterenes kompleksitet og den kritiske tilnærmingen til Bernhards tekster gjør det klart at theatre in der Josefstadt stadig må redefinere seg selv.