Boliggalskap: Staten betaler, leietakere har det verre!
Artikkelen belyser utfordringene i det tyske boligmarkedet, inkludert stigende husleie, mangelfull nybygging og behov for regulering.

Boliggalskap: Staten betaler, leietakere har det verre!
Situasjonen på boligmarkedet er et stort problem ikke bare i Wien, men også i mange andre byer. Offentlige utgifter til bolig i Tyskland har økt til tross for en nedgang i antall innbyggeres stønadsmottakere. En bekymringsfull trend er i ferd med å dukke opp: Leiekostnadene til jobbsentre til private boligselskaper som VONOVIA har økt med 20 prosent. Men mens leietakere lider under grufulle levekår, ler aksjonærene i de store boligselskapene fordi de tjener rekordoverskudd og betaler ut milliarder til investorene sine. Artikkelen «Staten betaler, aksjonærene samler inn» viser et bekymringsfullt bilde, som viser leietakernes prekære situasjon, mens i Tyskland investerer ikke de store boligselskapene tilstrekkelig i nybygg, selv om mangelen på boareal blir mer og mer merkbar.
Wien er i likhet med de tyske byene i en spent situasjon. Også husleie og merkostnader i privatsegmentet er på vei opp, mens nye boligtilbud dukker opp bare sakte. I følge Cushman & Wakefield-rapporten blir etterspørselen etter boareal ytterligere drevet av svak byggeaktivitet. Det viser seg at boligsituasjonen blir stadig mer prekær i mange byområder og at det er et enormt behov for boareal, spesielt i større byer.
Utfordringer i Wien
Wiener Wohnen GmbH spiller en sentral rolle i dette, da det forvalter rundt 209 000 leiligheter, som utgjør rundt 25 prosent av hele boligmassen i Wien. Men heller ikke her skal utfordringene undervurderes: Økende bygge- og finansieringskostnader legger et stort press på ideelle boliger. De siste tallene fra 2023 viser også at transaksjonsvolumet for borettslag i Østerrike har falt og prisene i Wien har falt med rundt 5,6 prosent. Det er åpenbart: boligbransjen blir i økende grad sett på som et lukrativt investeringsområde.
I Tyskland, hvor fokus er tydelig på børsnoterte selskaper, har rammebetingelsene endret seg på grunn av regulatoriske utfordringer. Husleietaket begrenser husleien for nyutleie til maksimalt 10 prosent over den lokale sammenligningsleien. Denne forskriften gjelder imidlertid ikke i alle områder, spesielt når det gjelder mikroleiligheter, som er en stadig mer populær boligform.
Statlig handling kreves
Fagforeningene og leieboervernerepresentantene etterlyser derfor statlig inngripen og mulig delvis nasjonalisering for å støtte leietakere igjen. Ikke bare er det mangel på tilbud, prisene fortsetter å stige og beboernes bekymringer kan ikke lenger ignoreres. Regjeringshandlinger kan faktisk ha en regulerende effekt gjennom nye byggeprogrammer og husleiekontroller. Regelverket på det tyske markedet gir ledetråder her. Rapporten fra Cushman & Wakefield beskriver kompleksiteten til lovgivningen som kan finnes på både føderalt, statlig og lokalt nivå.
Oppsummert er bolig et hett tema i begge land. Mens leietakere i Tyskland og Østerrike lider av økende kostnader og de store boligselskapene fortsetter å tjene penger, må en endring i markedspolitikken til for å få bukt med de presserende problemene. Fremtiden er fortsatt usikker og det gjenstår å se om nødvendige tiltak blir satt inn for å bedre boforholdene for alle. I mellomtiden kan de berørte bare fortsette å gjøre sin stemme hørt og forbedre situasjonen.