Over 8000 ettersøkte personer: Hvem er de mest ettersøkte i Østerrike?
1. september 2025 ble over 8000 mennesker etterlyst i Østerrike med arrestordre, inkludert mange rumenere. Statistikken viser utfordringene med å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet i EU.

Over 8000 ettersøkte personer: Hvem er de mest ettersøkte i Østerrike?
Aktuell statistikk fra innenriksdepartementet viser et alarmerende bilde: I Østerrike er 8.216 personer for tiden etterlyst ved arrest eller demonstrasjonsordre. Denne informasjonen ble publisert av innenriksminister Gerhard Karner (ÖVP) på forespørsel fra Freedom Party (FPÖ) og tar en titt på kriminalitetssituasjonen i landet. Den største gruppen av de ettersøkte er rumenske statsborgere med 1 233 personer, noe som tilsvarer 15 prosent av det totale antallet etterlyste.
Det er også et interessant bilde av nasjonaliteter: Serbere følger etter med 11,1 prosent, tyskere med 7,6 prosent, samt ungarere og slovakker, som hver utgjør nesten 5,3 prosent av de søkte. Heldigvis ligger østerrikerne bare på sjetteplass med en andel på 5,1 prosent. Innbyggere fra Tyrkia, Polen, Georgia og Tsjekkia er også blant de "ti på topp" av de ettersøkte. Statistikken viser imidlertid kun antall ettersøkte og ignorerer forbrytelsene som er begått, noe som kan gi en viss trygghet som ikke undersøkes nærmere.
Den europeiske arrestordren i fokus
En sentral komponent i den europeiske kampen mot kriminalitet er Europeisk arrestordre (EuHb). Dette rettsgrunnlaget gjør det mulig for rettsmyndighetene i ett EU-land å be om arrestasjon og overgivelse av en person i et annet EU-land. Siden den ble innført 14. mai 2005, har EAW hatt som mål å styrke samarbeidet mellom EU-statenes rettssystem. Prinsippet om gjensidig anerkjennelse av rettsavgjørelser spiller en avgjørende rolle her.
Et interessant aspekt er at det for 32 konkrete straffbare forhold ikke er nødvendig å kontrollere dobbelt straffbarhet dersom lovbruddet kan straffes med en fengselsstraff på minst tre år i utstedelseslandet. Politiske hensyn skal ikke tas i rettsmyndighetenes avgjørelser. Dette betyr at EU-land ikke kan nekte å utlevere sine egne statsborgere med mindre de selv utfører straffen, noe som forbedrer systemets effektivitet betydelig.
Internasjonale dimensjoner og utfordringer
Globale sammenhenger er ikke bare tydelige i tallene. For eksempel, ifølge Interpol, er over 80 000 mennesker over hele verden ettersøkt, med totalt 81 515 personer etterlyst per 24. juni 2025. Når det gjelder den europeiske arrestordren, er tallene også spektakulære, med totalt 39 933 arrestordre utstedt, med Polen med 4,830, og Romania med 8,420 listene. Etterlyst» i Europa.
Et annet punkt som ikke bør ignoreres er de ulike fengselsforholdene i EU-land, som kan påvirke tilliten til bruken av EAW. Studier viser at i nesten 300 saker siden 2016 har håndhevingen av en EAW blitt forsinket eller nektet på grunn av risikoen for brudd på grunnleggende rettigheter, noe som reiser spørsmål om beskyttelse av mistenktes rettigheter.
Samlet sett er det et komplekst bilde av kampen mot kriminalitet i Europa, som fører med seg både utfordringer og fremgang i samarbeidet mellom rettsmyndighetene. Mens tallene på ettersøkte personer i Østerrike illustrerer en bekymringsfull utvikling, er det viktig å ikke miste det juridiske rammeverket og implementeringen av det av syne.