Suche
Mein Konto
FPÖ krever ORF-reform: tvungen skatt og flere betalinger kritisert!
FPÖ kritiserer ORF-reform og budsjettavgift som en obligatorisk skatt. Krav om endringer og uavhengighet til mediene blir stadig høyere.
FPÖ krever ORF-reform: tvungen skatt og flere betalinger kritisert!
Striden om ORF-budsjettavgiften og reformen av ORF tar nye vendinger. FPÖs generalsekretær og mediatalsmann Christian Hafenecker kritiserer skarpt de siste endringene i ORF-lovene og beskriver dem som arbeidet til «tapere trafikklyspartiene». Disse ville ikke yte ORF rettferdighet og ville heller bare gjøre kosmetiske endringer uten å sette i gang grunnleggende reformer. «Det er noe der – ORF trenger snarest en slankere grunnradio og en avskaffelse av den obligatoriske avgiften,» krever Hafenecker, og hentyder til den planlagte reformen, som fremstår som et omfattende slag.
Fra 1. januar 2024 må østerrikerne betale en ny ORF-husholdningsskatt, uavhengig av om de har mottaker eller ikke. FPÖ kaller denne skatten en "obligatorisk skatt" og kritiserer den som en ekstra belastning i tider med inflasjon. Denne forskriften lover ORF-inntektene på rundt 800 millioner euro, som tilsvarer en økning på 18 % sammenlignet med året før. Samtidig diskuteres den høye lønnsstrukturen innen ORF: 19 % av de ansatte tjener over 100 000 euro årlig – en luksus som kun finnes hos 4 % av hele arbeidsstyrken. "ORF gjør en god forretning," sier Hafenecker, som skarpt fordømmer urettferdigheten til budsjettavgiften.
Reformer og motstand
ORF-reformen nevnt ovenfor tar sikte på å redusere politisk innflytelse og avskaffe delstatsguvernørenes rett til å bli hørt ved utnevnelsen av ORF-statsdirektørene. Dette feires av NEOS som en "forlenget systempause". Henrike Brandstötter, medietalskvinne i NEOS, understreker at en slik endring har til hensikt å styrke ORFs uavhengighet. Til tross for denne utviklingen er FPÖ-forslaget om å avskaffe budsjettavgiften fortsatt i mindretall. Både ÖVP, SPÖ, De Grønne og NEOS støtter ORF og fremmer medienes uavhengighet.
FPÖ er imidlertid fortsatt sta i sin kritikk og peker på økende misnøye blant befolkningen. En folkeavstemning signert av nesten 120 000 innbyggere avviser resolutt ORF-finansiering. ORFs ensidige rapportering blir gjentatte ganger nevnt i debattene, noe som gir ytterligere næring til FPÖs misnøye. "Systempartene opptrer bare som om de jobbet på ORF, mens selve systemet forblir urørt," sa Hafenecker.
Ser fremover
De kommende månedene kan bli avgjørende for medielandskapet i Østerrike. Uten seriøse reformer og en overhaling av finansieringen går ORF vanskelige tider i møte. Samtidig understreker statssekretær Claudia Plakolm at ORF-bidraget er blitt billigere for flertallet og understreker viktigheten av et uavhengig medielandskap. Men krav om reformer - både i og utenfor parlamentet - blir stadig sterkere, og FPÖ håper på en regjering ledet av den for å avslutte den obligatoriske finansieringen en gang for alle.
Samlet gjenstår det å se hvordan de politiske stridighetene om ORF og budsjettavgiften vil utvikle seg. En ting er klart: diskursen om finansieringen og uavhengigheten til ORF vil fortsette å varme folks sinn i fremtiden.
Diskusjonene om ORF og budsjettavgiften vil sørge for at politikerne må se nærmere her i månedene som kommer. Hvorvidt et reformert ORF-landskap faktisk vil møte innbyggernes behov på slutten av dagen gjenstår å se.