Tron: Ares – Et skue som fort vil bli glemt!

Tron: Ares – Et skue som fort vil bli glemt!

Den siste delen av den legendariske «Tron»-serien, «Tron: Ares», hadde premiere 9. november 2025. Med et budsjett på hele 180 millioner dollar forsøker filmen å gjenskape den legendariske atmosfæren til forgjengerne, kultklassikeren fra 1982 og 2011-oppfølgeren Tron: Legacy. De første glimt viser imponerende dataeffekter som er ment å ta seerne inn i en digital verden. Men ikke alt skinner i dette futuristiske landskapet TV MEDIA rapportert.

Sjefssjef Joachim Rønning og manusforfatter Jesse Wigutow klarte imidlertid ikke å innfri alle forventninger. Kritikere klager over at handlingssekvensene fører til tretthet og nye ideer faller i veien. Plottet, selv om det er lovende, er ikke fullt utnyttet i sammenheng med kunstig intelligens. Karakterene fremstår bleke og hovedpersonenes skjebne får lite oppmerksomhet. Selv om Jeff Bridges gir et nostalgisk preg, blir Gillian Andersons rolle som Julian Dillingers' mor sett på som unødvendig.

Lydsporet og bildene

Musikalsk er filmen avhengig av industrirockbandet Nine Inch Nails, hvis lyder er ment å skape den nødvendige atmosfæren. Helhetsinntrykket forblir imidlertid av et audiovisuelt skue som fort blir glemt. Man kan forvente at en så høy budsjettforpliktelse vil være synonymt med en dyp opplevelse.

Opptoget kommer på et tidspunkt da filmindustrien verden over kjenner på utfordringene med kunstig intelligens. For et år siden protesterte filmskapere i USA mot trusselen om kunstig intelligens, som ikke bare setter kreativ frihet i fare, men også en rekke arbeidsplasser. En studie fra animasjonsforbundet spår at nesten 204 000 arbeidsplasser i filmindustrien kan gå tapt i løpet av de neste tre årene. Spesielt storyboard- og konseptkunstnere er sterkt påvirket av denne utviklingen daglige nyheter rapportert.

Kunstig intelligens og dens mørke sider

Et eksempel er indiefilmen «Civil War», der Kirsten Dunst stråler som krigsfotograf, mens noen av filmplakatene ble laget med AI-programvare. Kritikere klager over merkelige detaljer i disse bildene, som ser bra ut ved første øyekast, men som ofte har feil ved nærmere ettersyn. AI-videogeneratorer kan også produsere realistiske videoer, men sliter med merkelige lysforhold.

Næringen har reagert på denne bekymringsfulle utviklingen. Nye regler om bruk av kunstig intelligens er tatt inn i tariffavtaler, blant annet tillater aktører å få skannet ansikt og kropp. Dette viser at bekymringen for kunstnernes skapende arbeid nå blir tatt på alvor.

Midt i alt dette er «Tron: Ares» et annet eksempel på hvordan filmindustrien prøver å gjenoppfinne seg selv til tross for alle utfordringene. Det gjenstår å se om filmen vil bli husket på lang sikt eller fort glemt. En ting er sikkert: Debattene om AI og dens innflytelse på kino er langt fra over. Vi beveger oss tross alt i en tid der teknologiens muligheter virker nærmest ubegrensede.

Den digitale tidsalderen som kino befinner seg i lover spennende utvikling, men utfordrer også tradisjonelle verdier. Dialogen mellom teknologi og kreativitet vil fortsette å gi spennende diskusjoner.