Parkeringsmangel på Alsergrund: Beboere krever nytenkning av byggeplasser!

Parkeringsmangel på Alsergrund: Beboere krever nytenkning av byggeplasser!

I Wien, nærmere bestemt i Alsergrund, blir 81 år gamle Hans Huber, tidligere sportsdirektør i ORF, konfrontert med et problem som mange innbyggere føler smertefullt: Parkeringssituasjonen er katastrofal. Han har bodd der i over 20 år og må nå ofte lete i 20 til 30 minutter for å finne en parkeringsplass utenfor dørstokken. En betydelig forringelse er forårsaket av dagens byggeplasser i 9. distrikt, som har redusert tilgjengelig parkeringsplass fra 254 til kun 76 plasser – det er dramatiske 70 % færre plasser. Han omtaler disse omstendighetene som urimelige og etterlyser mer hensyn i byplanleggingen, spesielt for innbyggerne.

Som distriktsledelsen understreker er de involvert i byggeplassforhandlinger og streber etter å minimere forstyrrelser. Likevel finner beboerne liten forståelse, spesielt når de blir henvist til den nærliggende WIPARK-garasjen. Prisene deres – 6,90 euro per dag eller 173,35 euro per måned – anses som uoverkommelige. Til sammenligning er ordningen svært populær i 7. distrikt, hvor innbyggerne kun må betale 100 euro per måned for en garasjeplass. Huber og Christoph Weißenbäck fra innbyggerinitiativet «Levable Alsergrund» krever høylytt at det tas mer hensyn til beboernes behov i planleggingen.

Planer for bedre livskvalitet

Byen Wien har ambisiøse mål om å øke livskvaliteten i urbane områder. En omfattende redesign av Julius-Tandler-Platz er allerede i gang og skal være ferdig innen utgangen av 2025. Planene inkluderer 46 nye trær, sitteplasser og en trygg sykkelvei. Disse endringene har som mål å skape en mer klimavennlig og levelig by, som også inkluderer fremtidig parkeringsplassforvaltning. Ifølge byens planer skal Wien være klimanøytral innen 2040.

Men det er også kritikk mot dagens parkeringsstrategier. Som De Grønne i Wien påpeker, blir mye plass tatt opp av parkerte biler. Disse parkeringsplassene er ofte ikke tilgjengelige for allmennheten og hindrer trygge fortau og sykkelinfrastruktur. Biler bør holdes i garasjer mange steder mens gater gjenvinnes for folk og syklister. Det trengs nye, fleksible modeller for å styre trafikken i byen og utnytte plassen bedre i stedet for å fortsette å ofre verdifulle gang- og grøntarealer for parkerte kjøretøy.

Tilpasninger i andre byer som modell

Problemene i Wien er ikke unike. I mange europeiske byer ser tiltakene for å forbedre det offentlige rom ut likt. Wien kan for eksempel lære av byer som Amsterdam, som har innført forskjøvede parkeringstakster, eller Oslo, hvor fokuset ofte er på bilfrie deler av byen. I tillegg vil en helhetlig parkeringsplassforvaltning som tar hensyn til beboernes behov kunne forbedre dagens situasjon betydelig.

Samlet sett er det klart at parkeringssituasjonen i Wien er et fokuspunkt som ikke bare påvirker innbyggerne, men også byplanleggingen. Det gjenstår å se hvordan byen og innbyggerne vil svare på disse utfordringene.

Du kan finne ut mer om parkeringsplasshåndtering i Wien og de foreslåtte tiltakene på nettsiden Grønne samt VCOE lese opp. Uansett byr dagens utfordringer og de kommende løsningene på noe å snakke om i Donau-byen.

For Hans Huber og hans naboer gjenstår det å se om deres stemmer blir hørt og endringer i byens planlegging endelig vil bli gjennomført.