Tabubelagt tema om døden: Slik forbereder wienere seg på å si farvel!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Artikkelen belyser samfunnsdebatten om dødelighet og selvbestemmelse ved livets slutt i Østerrike.

Der Artikel beleuchtet die gesellschaftliche Auseinandersetzung mit Sterblichkeit und Selbstbestimmung am Lebensende in Österreich.
Artikkelen belyser samfunnsdebatten om dødelighet og selvbestemmelse ved livets slutt i Østerrike.

Tabubelagt tema om døden: Slik forbereder wienere seg på å si farvel!

I Wien blir temaet dødelighet i økende grad et samtaleemne, og ikke bare på legekontorene. Døden blir ofte oppfattet som et ubehagelig tabu som mange helst ikke snakker om. Denne trenden har forsterket seg ikke minst på grunn av lettelsen av koronarestriksjonene, som får mange til å reflektere mer intensivt over sin egen forgjengelighet. Alvorlige tap i familie eller venner konfronterer gjentatte ganger befolkningen med sin egen endelighet. Det store private begravelsesselskapet Himmelblau rapporterer at pårørende begynner å forberede seg på avskjed og lære mer om å dø.

Hvordan kan vi forberede oss på den siste fasen av livet vårt? Når du blir eldre kommer spørsmålet om din egen dødelighet i fokus. Vi er ofte plaget av frykt for smerte eller uønskede medisinske tiltak. I følge Deutschlandfunk Kultur, jobber flere og flere mennesker med å opprette livstestamenter for å bevare selvbestemmelsen til livets slutt. Robert Roßbruch, advokat for helse- og legerett, understreker at frykten for måten å dø på ofte er større enn frykten for døden i seg selv. Her ser det ut til å være et presserende behov for informativ informasjon om mulighetene og rettighetene for å fremme en åpen diskusjon.

Sosiale tabuer og etiske hensyn

Å håndtere å dø krever også en dypere undersøkelse av grunnleggende spørsmål om menneskelig eksistens. Et aspekt som ofte blir skjøvet i bakgrunnen er at moderne medisin kan forlenge livet, men dette fører også med seg risiko for langvarig sykdom. Det tyske etiske rådet understreker at disse mulighetene utfordrer samfunnet vårt til å håndtere omstendighetene ved død og død.

Det er ikke bare viktig å snakke om å dø, men også hvordan det kan følges. Utviklingen av palliativ medisin og hospice er avgjørende. Disse tilnærmingene tar sikte på å lindre frykt for smerte eller ensomhet under dødsprosessen. I motsetning til hva mange tror, ​​er det ikke normalt at de fleste mennesker dør på sykehus eller sykehjem. I stedet ønsker mange mennesker ofte å dø på et hospice, hvor kvaliteten på livets sluttfase er prioritert.

Rettigheter og selvbestemmelse

Et godt utformet livstestamente er bindende for leger og regulerer hvilke medisinske tiltak som ønskes eller avvises. Kravene til et slikt pålegg er juridisk styrket de siste årene, noe som utvider den enkeltes ønske om selvbestemmelse i livets sluttfase. Et supplement til dette er nød-ID-kort som muliggjør raske avgjørelser i kritiske situasjoner, samt helsevesenets fullmakter som gjør at pålitelige personer kan bli betrodd helsebeslutninger.

Likevel er temaet omsorg ved livets slutt et kontroversielt tema. Eksperter i palliativ medisin, som Heiner Melching fra German Society for Palliative Medicine, etterlyser mer informasjon om scenarier ved livets slutt. Døden blir ofte fortsatt oppfattet som et tabu i samfunnet, noe som gjør kommunikasjon om døende ønsker enda vanskeligere. Bare ved å møte disse utfordringene kan vi lindre frykten for det ukjente.

Oppsummert kan det sies at det å komme overens med egen død og tilhørende rettigheter og avgjørelser er av stor betydning. I en tid der livet i økende grad domineres av medisinske alternativer, er det fortsatt en viktig sosial oppgave å bevisst håndtere dødelighet og streve etter en verdig, selvbestemt slutt på livet.