Klimabeskyttelse og helsevesen: byer i felles kamp!

Klimabeskyttelse og helsevesen: byer i felles kamp!

I et bemerkelsesverdig initiativ har Wien, Hamburg og Zürich bestemt seg for å slå seg sammen for å finne løsninger på de presserende utfordringene med urbane helsetjenester og mobilitet. Ordførerne i de tre byene møttes for å definere sine strategiske mål, som er en del av FNs 2030-agenda. kurer melder at fokus på møtet var på klimabeskyttelse, sosial rettferdighet og et levelig miljø.

Demografiske trender i urbane områder gir lignende utfordringer i helsevesenet. Hamburgs borgermester Peter Tschentscher understreket at helsevesenet blir stadig vanskeligere, selv om medisinske alternativer stadig blir bedre. En økende personalmangel og økende kostnader bekymrer de ansvarlige. Han forklarte: "Helsevesenet blir stadig vanskeligere," og understreket behovet for nye løsninger.

Felles tiltak for bedre livskvalitet

Et felles mål er å fremme byutvikling som tar hensyn til klimaendringer og tilbud av rimelige boliger. Spørsmålene om sosial rettferdighet og like muligheter ble også belyst. Kulturtilbudet bør forbli lavterskel til tross for presset for å kutte kostnader, ifølge Wiens borgermester Michael Ludwig. Samtidig kan man ikke overse utfordringene som følger av skillet mellom by og land og gapet mellom øst og vest.

Mobilitetsovergangen står øverst på agendaen i disse tre byene. Hamburg går fremover og planlegger å gjøre Jungfernstieg bilfri. Også i Wien består målet om et trafikkdempet bysentrum, mens utvidelsen av T-bane og trikk fortsetter å presses frem. Tschentscher gjorde det klart at bilen vil forbli et viktig transportmiddel i fremtiden. Samtidig uttalte Ludwig seg for Lobau-tunnelen for å skape rimelige boarealer. En sammenligning med byer som Amsterdam og København viser at også Wien og Hamburg må revurdere sine mobilitetskonsepter.

Utfordringer i distriktene

Mens urbane tiltak forsvinner, forblir rurale områder ofte uberørt av diskusjoner om mobilitetsovergangen. En rapport fra Scientific Advisory Board ved Federal Ministry for Digital and Transport viser at det er mangel på alternativer til bilen, noe som setter mobilitetsovergangen i fare. De økende kostnadene ved motorisert mobilitet, på grunn av nasjonal kvotehandel og allerede økte drivstoffpriser, legger ytterligere belastning på husholdningene i landlige områder. Trid påpeker at det er behov for en transportpolitisk rammestrategi for å ta hensyn til mobilitetsbehov både i byer og på landsbygda.

Et annet aspekt ved sosial rettferdighet gjelder transportplanlegging. Spesielt i Tyskland ble det gjennomført byutvikling i flere tiår som først og fremst favoriserte bilen. Dette har ført til jordulikhet og miljøpress som påvirker alle byens innbyggere. Kravene om en sosialt rettferdig transportomstilling blir derfor stadig høyere. VCD nevner rettferdig plassfordeling for gående og syklende samt tettere integrering av by- og trafikkplanlegging som mulige tiltak.

Oppsummert viser bydialogsamarbeidet at Wien, Hamburg og Zürich er klare til å møte fremtidens utfordringer. Ved å fremme utveksling og inspirasjon mellom byer skaper de muligheter for løsninger som garanterer bærekraftige og levelige byrom. Det gjenstår å se hvordan disse lovende planene vil utvikle seg videre.