Vandaler skader Srebrenica Memorial Station på Graz Bridge!

Historisk kontekst for massakren

Srebrenica -massakren regnes som den største forbrytelsen mot menneskeheten i Europa siden slutten av andre verdenskrig. 11. juli 1995 tok bosnisk-serbiske enheter byen Srebrenica under kommando av Ratko Mladić. Over 7000 muslimske bosniere, for det meste menn og gutter, mistet livet de påfølgende dagene. Dette skjedde i en tid da Jugoslavias forfall startet en bitter borgerkrigsfase. Spenninger mellom de etniske gruppene førte til regionen Bosnia -Hercegovina på begynnelsen av 1990 -tallet.

Srebrenica ble erklært en FNs sikkerhetssone, men rundt 350 FN -soldater var ikke i stand til å beskytte de sivile. Opptil 42 000 mennesker, inkludert 36 000 flyktninger, var i byen på den tiden da grusomhetene begynte. Kvinner og barn ble skilt fra menn som deretter ble myrdet i masser. Den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia ble grunnlagt for å straffe disse forbrytelsene. Til dags dato er 161 personer siktet.

De siste årene var det en økt diskusjon om klassifiseringsklassifiseringen som folkemord. Situasjonen er komplisert av politiske spenninger i Bosnia -Hercegovina, der blant annet den serbiske statsministeren Aleksandar Vučić og den politiske lederen for de bosniske serbene, Milorad Dodik, gjentatte ganger er i søkelyset. 11. juli 2024 har Bosnia -Hercegovina samt FN for den første internasjonale folkemordet og har satt opp en internasjonal minne dag for denne dagen.

De minnesfeiringene som også feires i Srebrenica minner om de forferdelige hendelsene og bevarer minnet om ofrene. Til tross for flere tiår med oppussing, er massakren fortsatt et kontroversielt tema, og søket etter sannheten er langt fra over for mange. Historikeren Belma Zulic rapporterer konstante søk i henhold til restene av de myrdet.