Vandaler skader Srebrenica-minnesmerket på Graz-broen!

Vandaler skader Srebrenica-minnesmerket på Graz-broen!

Fredag ​​1. juli 2025 ble et midlertidig minnesmerke på Graz hovedbro til minne om 30-årsjubileet for massakren i Srebrenica skadet. Initiativet huske hadde reist dette monumentet for å minnes de mer enn 8000 ofrene for det forferdelige folkemordet i Bosnia-krigen.

Elleve hvite blomster ble plassert på Erzherzog Johann-broen som et symbol på minne. Dessverre ble den største av disse blomstene fjernet, noe som ble fordømt av initiativet. Hun ser på denne hendelsen som et angrep på å komme over situasjonen, fredsarbeid og beskyttelse av menneskerettighetene. "Vi krever en fullstendig etterforskning av denne hærverket," sa en talsmann for initiativet.

Et uttrykk for protest

Mandag kveld samlet elleve personer seg ved broen for å protestere med sin tilstedeværelse. Dette var et symbolsk tegn - 11 står for 11. juli, den internasjonale dagen for minne om massakren i Srebrenica. I denne sammenheng inviterer initiativet deg huske for "Graz Peace March" neste torsdag kl. 18.00. på Menneskerettighetsplassen.

Historisk kontekst av massakren

Srebrenica-massakren regnes som den største forbrytelsen mot menneskeheten i Europa siden slutten av andre verdenskrig. Den 11. juli 1995 erobret bosnisk-serbiske enheter under kommando av Ratko Mladić byen Srebrenica. Over 7000 muslimske bosniere, hovedsakelig menn og gutter, mistet livet de påfølgende dagene. Dette skjedde i en periode der oppløsningen av Jugoslavia innledet en bitter periode med borgerkrig. Spenninger mellom etniske grupper førte til at regionen Bosnia-Hercegovina ble en kilde til konflikt på begynnelsen av 1990-tallet.

Srebrenica var blitt erklært som en FN-sikker sone, men rundt 350 FN-soldater klarte ikke å beskytte sivile. Opptil 42 000 mennesker, inkludert 36 000 flyktninger, var i byen på det tidspunktet grusomhetene begynte. Kvinner og barn ble skilt fra menn, som deretter ble myrdet i massevis. Den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia ble opprettet for å straffe disse forbrytelsene. Så langt er 161 personer siktet.

De siste årene har det vært økt debatt om hvorvidt massakren skal klassifiseres som folkemord. Situasjonen kompliseres av politiske spenninger i Bosnia-Hercegovina, hvor blant andre Serbias statsminister Aleksandar Vučić og den politiske lederen for de bosniske serberne, Milorad Dodik, gjentatte ganger befinner seg i søkelyset gjennom uttalelser og handlinger. 11. juli 2024 vil Bosnia-Hercegovina og FN for første gang minnes folkemordet internasjonalt og har etablert en internasjonal minnedag for denne dagen.

Minnemarkeringene, som også holdes i Srebrenica, minnes de forferdelige hendelsene og bevarer minnet om ofrene. Til tross for flere tiår med etterforskning, er massakren fortsatt et kontroversielt tema, og for mange er jakten på sannheten langt fra over. Historikeren Belma Zulic rapporterer om konstante søk etter restene av de drepte.