Wien diskuterer: Henvisning til nøytralitet etter Ukraina -krigen!

Wien diskuterer: Henvisning til nøytralitet etter Ukraina -krigen!

Wieden, Österreich - I dagens verden, når sikkerhetspolitikken er på randen i Europa, er viktigheten av nøytraliteten til Østerrike et sterkt omdiskutert tema. Som en del av det østerrikske fredsforumet, som fant sted på Schlaining Castle og ble moderert av Damita Pressl, har eksperter fra forskjellige områder uttalt seg. Blant dem var Ursula Plassnik (ÖVP), Georg Häsler (NZZ), Alexander Dubowy (Eastern Europe -ekspert) og statsviteren Heinz Gärtner. [Valter] melder at diskusjonen om sikkerhetspolitikksituasjonen etter den russiske angrepskrigen gikk inn i Ukraina, der nøytralitetens rolle ble spesielt kritisk undersøkt.

Sikkerhetspolitiske landskapet har faktisk endret seg grunnleggende, når det gjelder muligheten for en aktiv rolle i Østerrike i konfliktledelsen. Dette reiser spørsmålet: Hvordan posisjonerer Østerrike seg i denne turbulente verden?

Nøytralitet i endringen av tid

Martin Senn tre dimensjoner som kontrollerer diskusjonen: tolkningen , attraktivitet og avskrekkende . Det blir klart at det alltid er debatter om utformingen av nøytralitet i landet, spesielt hvis rammeforholdene endres. Tiltak for å sikre nøytralitet, som mekling i konflikter eller innkvartering av internasjonale organisasjoner, spiller en sentral rolle.

I tillegg beskriver Sen fire faser av utviklingen av østerriksk nøytralitet, noe som fører til nåværende stagnasjon fra konsolidering i 1955. I løpet av 1970- og 1980-årene opplevde nøytralitet en utvidelsesfase før han omorienterte seg selv etter slutten av øst-vest-konflikten. I dag uttales det at det er en de-politisering av nøytralitet. Dette gjenspeiles også i politiske programmer; Mens noen partier insisterer på nøytralitet samtidig, fokuserer andre på en felles europeisk forsvarspolitikk [parlamentet.gv.at].

Budsjettet til den føderale hæren og den offentlige oppfatningen

I denne sammenhengen lyser boken av Alfred C. Lugert sikkerhetspolitikksituasjonen i Østerrike. Det påpekes for de konstitusjonelle strukturene til den føderale hæren og anerkjente at den nåværende finansieringen - opptil 3 milliarder euro årlig - ofte anses som tvilsom. Forfatteren kritiserer manglende evne til å opprettholde et effektivt og rimelig militært system, som ikke bare gjelder sikkerhet, men også troverdigheten til nøytralitet [Bookstore Stoehr].

politikkens ansvar er stort her: de ignorerte konstitusjonelle kravene betyr at oppgavene til den føderale hæren ikke kan oppfattes tilstrekkelig. Et foreslått militssystem kan være en mer fleksibel tilnærming for å oppfylle kravene i et skiftende sikkerhetslandskap. Lugert kaller befolkningen, media og politiske aktører til å delta i en konstitusjonell sikkerhetspolitikk.

Diskusjonen om østerriksk nøytralitet og de væpnede styrkene blir forsterket av de geopolitiske spenningene. Med tanke på den nåværende utviklingen er det av stor betydning for den østerrikske befolkningen å bidra aktivt til debatten og å bidra til å forme retningen på sikkerhetspolitikken. Fordi en ting er sikkert: noe skyldes, og landet vårt trenger en god hånd for å være opp til fremtidens utfordringer.