Teater under lupen: Nye verk og eksplosive emner i Wien!

Teater under lupen: Nye verk og eksplosive emner i Wien!

Wien er like kulturelt livlig som alltid. Teatersesongen 2025 har allerede mye å by på, med ferske produksjoner og bemerkelsesverdige stykker. I dag handler det om balansen mellom suksess og fiasko på byens scener. De siste månedene har vi kunne glede oss over nye verk av forfattere som Turrini, Mitterer og Kehlmann, som har fengslet publikum med sine kreative tilnærminger.

Kunngjøringen av Nikolaus Habjan, som bringer den groteske komedien «Schicklgruber» fra Berlin til Wien, er spesielt spennende. Andrea Breth, kjent for sine imponerende produksjoner på anerkjente scener, dedikerer seg også til stykket «A German Life» av Christopher Hampton. Dette stykket er basert på de rørende notatene til Brunhilde Pomsel, Joseph Goebbels' personlige sekretær. Lore Stefanek innledet dette samarbeidet med Breth, og Föttinger beskriver den første byggetesten som en spennende begivenhet, hvis resultat lover en flerstemmig produksjon.

Et rørende bilde av livet

Brunhilde Pomsel, født 11. januar 1911, var ikke bare en sentral skikkelse på Goebbels kontor, men også en kvinne med en kompleks historie. I 2014, i en moden alder av 103, delte hun minnene sine i dokumentaren «A German Life», basert på et 30-timers intervju. Livet hennes begynte i det jødiske miljøet i Berlin, hun meldte seg inn i NSDAP i 1933 og ble overført til Reich Ministry for Public Enlightenment and Propaganda i 1942 etter anbefaling fra en nazivenn. Der jobbet hun som stenograf frem til krigens slutt, og arbeidet med manipulering av statistikk og spredning av propaganda.

Etter krigen opplevde Pomsel en dramatisk omvending – hun ble fengslet i tre konsentrasjonsleire før hun rømte til Vest-Tyskland, hvor hun jobbet som sekretær frem til hun ble pensjonist. Tiden hennes i naziregimet satte et tydelig preg på livet hennes, selv om hun frem til sin død insisterte på at hun ikke hadde visst noe om den "endelige løsningen".

Teater i skyggen av ideologi

Oppgjøret med historiens mørke kapitler går ikke uten ekko i teatret. I Nazi-Tyskland prøvde makthaverne å bruke teatret til sine egne formål og opprettholdt streng innflytelse over dramatikere og teaterskapere. Kunstnere måtte enten tilpasse seg, trekke seg tilbake eller emigrere, med mange strålende hoder som forlot landet. Weimarrepublikkens idealer, som intellektuell frihet og ønsket om å eksperimentere, ble erstattet av sløvhet og sjåvinisme.

Målet var å skape en nasjonal bevissthet og å vekke «heroiske hjerter», spesielt blant unge mennesker. Men virkeligheten var ofte preget av sensur og nedgang i kreativiteten – mange viktige verk gikk tapt i bokbrenningen. Kontrollen over teatret var i hendene på «Reichstheaterkammer», som måtte godkjenne avgjørende beslutninger for å bygge en nasjonalistisk intellektuell struktur.

Men til tross for denne historien, forblir teatrets kraft ubrutt. Matthias Hartmann, den tidligere direktøren for Burgtheater, regisserer for tiden Bernhards «Theatermacher» og reflekterer over stereotypier som rasisme og aldersdiskriminering. Föttinger tar også på seg tittelrollen som scenedespoten og belyser samspillet mellom kunst og samfunn.

Det ser ut som Wien er i ferd med å ta fatt på en teatersesong som ikke bare har som mål å underholde, men også å få deg til å tenke. I denne fargerike blandingen av historie og nåtid blir det spennende å se hvilke historier byens scener vil fortelle de neste månedene.

For mer informasjon om den pågående teatersesongen i Wien, kan du finne alle detaljer i rapportene fra news.at, Wikipedia og theater-info.de lese opp.