Boikotttrusler: ESC 2026 i Wien under politisk press!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Hos EBU er Israels deltakelse i ESC 2026 i fare etter at flere land, inkludert Irland og Spania, truet med boikott.

Bei der EBU steht die Teilnahme Israels am ESC 2026 auf der Kippe, nachdem mehrere Länder, darunter Irland und Spanien, mit Boykott drohen.
Hos EBU er Israels deltakelse i ESC 2026 i fare etter at flere land, inkludert Irland og Spania, truet med boikott.

Boikotttrusler: ESC 2026 i Wien under politisk press!

Et drama truer allerede i oppkjøringen til Eurovision Song Contest (ESC) 2026, som finner sted i Wien Stadthalle neste mai. Flere land truer med å ikke delta dersom Israel blir tatt opp. I en tid der arrangementet ofte blir sett på som upolitisk, er det nå klare spenninger som selv den glamorøse ESC-scenen ikke kan unngå. Høyt meinkreis.at Medlemmer av European Broadcasting Union (EBU) har uttalt seg og uttrykt bekymring for israelsk deltakelse.

Land som vurderer uttak inkluderer Irland, Nederland, Slovenia, Island og Spania. Irland har tatt en klar holdning og sagt at deltakelse vil være «uansvarlig», spesielt gitt den nåværende situasjonen i Gaza, hvor det er beklagelige tap av menneskeliv og politiske spenninger. Den irske kringkasteren RTÉ er tvunget til å ta sin avgjørelse på et senere tidspunkt etter EBUs avgjørelse, mens den nederlandske motparten Avrotros heller ikke kan forstå hvordan Israel kunne delta og har kunngjort en boikott.

Den politiske spenningen øker

Bekymringene er ikke bare begrenset til nordvest-europeiske land. Den slovenske kringkasteren RTV SLO har også uttrykt en negativ holdning til israelsk deltakelse og har til hensikt å ta endelige avgjørelser i nær fremtid. Selv den islandske kringkasteren RÚV vil trekke seg dersom Israel får delta i konkurransen. Disse standpunktene bør sees i sammenheng med den pågående politiske situasjonen, som også påvirker ESC. Spanias kulturminister Ernest Urtasun har tydelig talt for Israels ekskludering og beskrevet den israelske regjeringen som en «folkemordsregjering». Høyt yahoo.de Dette er en relativt sterk uttalelse for disse hendelsene og gir næring til diskusjonen om i hvilken grad ESC brukes som plattform for politiske uttalelser.

Martin Green, direktøren for EBU, erkjente bekymringene til medlemmene sine og understreket at diskusjoner om situasjonen med alle medlemmene ville fortsette. En endelig avgjørelse forventes 4. eller 5. desember 2023, før fristen for å bekrefte eller trekke deltakelse utløper i midten av desember. Det er et smalt tidsvindu som fremhever hvor raskt disse sakene kan utvikle seg.

Historien til ESC og dens relevans

ESC har en lang historie, som ofte er ledsaget av politiske spenninger. Konkurransen startet opprinnelig i 1956 som et teknisk eksperiment, og har for lengst utviklet seg til å bli et symbol på et forent Europa. Under mottoet «United by Music» er arrangementet også ment å være et tegn på solidaritet, som imidlertid overskygges av politiske konflikter. EBU står overfor ansvaret for å finne en balanse mellom kunstneriske uttrykk og politiske bekymringer. Spesielt Israel-spørsmålet har ofte skapt oppsikt tidligere, som i 2024, da Eden Golans sang ble ansett som for politisk og måtte omarbeides.

Det har vært lignende debatter tidligere, for eksempel da Russland ble ekskludert fra konkurransen. Et blikk på fremtiden til ESC viser at flere og flere land, inkludert Frankrike, Belgia og Australia, ønsker å presse på for anerkjennelsen av Palestina som en egen stat, som har potensiale for ytterligere opphetede diskusjoner. Universitetet i Innsbruck understreker at ESC ikke bare er en konkurranse, men også et forum for samfunnsdebatter.

De kommende månedene blir avgjørende, ikke bare for artistene fra de respektive landene, men også for EBU selv, som alltid må våge å balansere underholdning og politiske realiteter. I mai 2026 ønsker folk i Wien ikke bare å feire musikken, men også høre stemmene til de som uttaler seg mot dagens klager.