Systembuster i Floridsdorf: skole eller fengsel for barn?

Systembuster i Floridsdorf: skole eller fengsel for barn?

En titt på Franz Jonas European School i Wien Floridsdorf viser umiddelbart at det brukes en helt annen undervisningsstil her. Skolen har opprettet en flertrinnsklasse der det undervises i såkalte «system busters», det vil si elever som ofte anses som vanskelige på grunn av kriser i deres personlige miljø og som ofte har et kriminelt rulleblad i ung alder. Ungdomsskoledirektøren Christian Klar forsvarer dette konseptet heftig. Han ser at skillet fra disse elevene er nødvendig for å gjøre det mulig for de andre elevene å ha avslappede timer. "Vi må avlaste presset for å skape et positivt læringsmiljø," understreker han. Det melder Puls24.

Men er klassen egentlig en løsning? Lærer Armin Aigner er skeptisk. Han innrømmer at flertrinnsklassen ikke er den optimale løsningen for alle elever, men er heller ikke en «blindvei». Han ser heller på klassen som en mulighet til enten å reintegrere elevene i vanlige timer eller forberede dem til senere opplæring. En hendelse som nylig rystet skolen, eksemplifiserer utfordringene: en elev hadde skaffet seg et våpen for selvforsvar. Til tross for alle diskusjonene bekrefter eleven Alan at hun ikke var på skolen, men ble hentet senere.

Bakgrunn og utfordringer

Problemet med "systembustere" er komplekst. Atferdsproblemer forstås som avvikende atferd som ofte kan observeres på psykososiale områder som sosiale ferdigheter og følelser. En studie av Macsenaere & Feist-Ortmann viser at mange av disse unge lider av diagnoser som ADHD, aggressiv atferd eller tilknytningsforstyrrelser og kommer fra stressende familiebakgrunn. De befinner seg ofte i en negativ spiral av interaksjon med hjelpesystemer, som ofte er overveldet og ikke kan gi en passende ramme. I mange tilfeller fører dette til konstant veksling mellom ulike hjelpeorganisasjoner og en ungdomsvernkarriere uten reelle løsninger. Beskriver individuell pedagogikk disse alarmerende forbindelsene.

Det som er spesielt påfallende er at flertrinnsklassen foreløpig kun er moderat oppmøte – kun tre av åtte elever møtte opp. Dette viser elevenes store misnøye med skillesystemet. Mange har det bedre i vanlige timer. Direktør Klar legger likevel stor vekt på sikkerheten til institusjonen og andre studenter. – Noen få oppmøte er bedre enn ingen i det hele tatt, sier lærer Aigner, som ser det som en suksess hvis barna går på skolen og ikke henger rundt i parken.

Elevenes perspektiv

Elevene er selv misfornøyde og melder fra om kriminelle aktiviteter for å få penger. De kommer til og med med brev fra myndighetene som har med kroppsskader å gjøre. "Luften brenner!" sier Alan og gjør det klart at hverdagen i klassen er alt annet enn vanlig. Segregeringssystemet oppfattes som en hindring fordi det stigmatiserer dem og fremfor alt ikke gir den sårt nødvendige støtten. Klar opplyser at det er viktig å hjelpe disse barna for ikke å sette utviklingen i fare.

Et annet vitenskapelig perspektiv kaster også lys over dette faktum. Begrepet «system buster» beskriver unge mennesker som systematisk tester grensene for utdanningssystemet og ofte reagerer på disse grensene i sin oppførsel med aggressive eller avvisende reaksjoner. Aktive systemforstyrrere vitner om ytre konflikter, mens passive ofte faller i retrett og isolasjon. GISO Journal tilbyr Informasjon om disse ulike typene og hvordan de håndterer utfordringene i utdannings- og støttesystemet.

Franz Jonas European School har derfor forpliktet seg til en kompleks og utfordrende oppgave. Puls24s rapportering om skolen reflekterer ikke bare utfordringene, men også håpet om å reformere systemet og hjelpe de unge som rammes. De kommende månedene vil vise om konseptet viser seg å være levedyktig og om studentene kan guides inn i en bedre fremtid.