Wien-revolusjonen 1848: Tragedien om den mislykkede oppvåkningen!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Lær mer om den mislykkede Wien-revolusjonen i 1848, dens årsaker og virkninger på samfunnet.

Erfahren Sie mehr über die gescheiterte Wiener Revolution von 1848, ihre Ursachen und Auswirkungen auf die Gesellschaft.
Lær mer om den mislykkede Wien-revolusjonen i 1848, dens årsaker og virkninger på samfunnet.

Wien-revolusjonen 1848: Tragedien om den mislykkede oppvåkningen!

Den historiske salongen nr. 2 finner sted 12. juli 2025 i Sonnwendviertel i Wien-Favoriten. Peter Lachnit og Wolfgang Maderthaner vil tale denne kvelden om temaet "Defile of the National Guard Am Hof". Denne begivenheten er ikke bare ment å bringe datidens hendelser til live, men også å reise spørsmålet: Hvorfor mislyktes revolusjonen i 1848 til slutt? Habsburgernes blodige hevn og uenigheten mellom borgere og arbeidere blir sett på som hovedårsakene. [Falter] rapporterer at kontrarevolusjonen vant og dermed endte det revolusjonære eksperimentet i Wien i blod.

«Marsrevolusjonen», som begynte i Wien 13. mars 1848, var et vendepunkt i byens historie. Innbyggere, studenter og arbeidere krevde høylydt forbedrede levekår, pressefrihet og en grunnlov. Disse urolighetene hadde sine røtter i en spent økonomisk situasjon - mislykkede avlinger og stigende matvarepriser hadde utløst en bølge av massearbeidsledighet, som [HistoryWiki] forklarer. Drivkraften til revolusjonen kom fra Adolf Fischhofs lidenskapelige tale, som var en reaksjon på den gjentatte undertrykkelsen av Habsburg-regimet. Den 15. mars 1848 ble revolusjonens prestasjoner kunngjort.

Hendelsesforløpet

Perioden fra 13. til 16. mars 1848 var preget av voldelige sammenstøt på gatene i Wien. Vold brøt ut da militæret forsøkte å bruke skudd for å avslutte protester, og drepte fem mennesker. Disse voldshandlingene vekket folkelig sinne og førte til plyndring og opptøyer. Det var Sivilgarden som nektet å skyte mot demonstrantene, noe som eskalerte situasjonen ytterligere. Fra 16. mars 1848 tok den borgerlige nasjonalgarden kontroll over Wien, som [parlament.gv.at] bemerker.

Til tross for de første suksessene, som abdikasjonen av statskansler Metternich og dannelsen av viktige militære institusjoner, satte misnøyen snart inn. Kravene om flere rettigheter og friheter spredt av Adolfs Fischhof førte til at keiser Ferdinand I avskaffet pressesensuren, men den politiske virkeligheten forble utilfredsstillende. Den første versjonen av Pillersdorsche-konstitusjonen møtte stor avvisning og ble ikke akseptert. Dette førte til mer radikale krav og bidro til at revolusjonen til slutt ikke klarte å gi de håpet resultater.

Konsekvenser og utsikter

Marsrevolusjonen fikk vidtrekkende konsekvenser. Oppfordringen til en fornyelse av det politiske systemet vokste blant borgerskapet, mens det var dyp uro over sosiale urettferdigheter blant arbeidere og håndverkere. Revolusjonen forble ikke isolert; det brakte bølger av nye opprør over hele Europa. Innbyggerne formulerte begjæringer og krav om en restrukturering av staten. Det var en tid med buzz som ga denne metropolen mange utfordringer som fortsatt har innvirkning.

Den dyptgående undersøkelsen av disse historiske hendelsene på den historiske salongen nr. 2 vil derfor være en viktig brikke i puslespillet for å forstå hvordan disse hendelsene formet Wien og hvilke lærdommer man kan lære av dem. Det gjenstår å håpe at slike arrangementer vil fortsette å gi opplæring og refleksjon i dag.